I selve begrepet ligger at hele eller en del av den faste arbeidstiden legges til annen tid enn det som fremgår av arbeidsplanen.

Tariffbestemmelsene forutsetter at de lokale partene inngår avtale om at forskjøvet arbeidstid kan benyttes når det oppstår ekstraordinære forhold som gjør dette nødvendig.

En slik avtale kan inngås på generell basis, for eksempel med en forutsetning om at de tillitsvalgte skal orienteres om det i de aktuelle situasjonene. Det kan også inngås avtale for hvert enkelt tilfelle som oppstår, men dette kan by på praktiske problemer å få til.

Arbeidsgiver må bestemme
Vår holdning er at arbeidsgiver kan ta beslutning om forskyving av arbeidstid hvis det ikke er tid til å gjøre en avtale med de tillitsvalgte om det. Og så får man ta eventuelle diskusjoner i ettertid.

Arbeidsgiver bør alltid vurdere hensiktsmessigheten av forskjøvet arbeidstid relatert til alternativet med å pålegge overtid, blant annet hensynet til arbeidsmiljølovens bestemmelser om maksimal daglig arbeidstid.

For den delen av forskjøvet arbeidstid som faller utenom den faste arbeidstiden, skal det betales et tillegg på 50 prosent. Dette er ikke overtidsarbeid, slik at tillegget er en ren påplussing på 50 prosent av den faktiske timelønna. Tillegg for overtid beregnes på en helt annen måte og må ikke sammenblandes med tillegg for forskjøvet arbeidstid.

Skal varsles tidlig
Det er et krav om at forskjøvet arbeidstid skal varsles så tidlig som mulig og aldri senere enn én dag i forveien, det vil si at varselet må gis før arbeidstakeren forlater arbeidet dagen før det forskjøvne arbeidet skal utføres.

Får arbeidstakeren varsel senere enn dette, skal den delen av forskjøvet arbeidstid som faller utenom den faste arbeidstiden, regnes som overtid og godtgjøres som det.