Kommunal Rapport trykket 2. november et intervju med konkurransedirektør Lars Sørgård der han blant annet siteres om konkurranseutsetting av kommunale avfallstjenester:

– Når det kun er avfallshenting i egen regi så vil man ikke ha press på å holde kostnadene nede. Det vil bli høyere kostnader og høyere priser. Når det er konkurranse så blir det press på kostnader og nyvinninger. Man kan få inn nye, smarte løsninger.

Videre siteres han på konkurranse som et mål i seg selv, selv om kommunal sektor har andre mål og bruker konkurranseutsetting som et virkemiddel til god økonomistyring der det egner seg. 

- Det vil være i kommunens interesse å konkurranseutsette for å hindre dyre tjenester, ifølge lederen av Konkurransetilsynet.

 

Debattinlnlegg fra KS Bedrift svarer på Kokurransetilsynets utsagn 

KS Bedrifts medlemmer representerer den kommunale delen av bransjen,som konkurransedirektøren antyder får stigende kostnader, og som trenger privat hjelp for å kunne innovere. Direktør i KS Bedrift Avfall, Svein Kamfjord, svarte derfor i Kommunal Rapport 10. november. Hovedpunktene var som følger:

 

  1. Konkurransedirektøren gir inntrykk av begrenset forståelse for kommunenes rolle og det grunnleggende samfunnsansvaret når det gjelder avfall.

  2. Konkurransedirektøren forsøker å gi inntrykk av nøytralitet. Selvsagt kan det være fordeler med konkurranse, men det er også ulemper – akkurat som det er fordeler og ulemper med egenregi som han konsentrerte seg om – og da kun med tanke på ulemper.

  3. I mange tilfeller er det den kommunale avfallsbransjen som sørger for at det faktisk er konkurranse i et område. Hvis de private ikke har konkurranse, har prisene en tendens til å ta av i private monopoler.

  4. Benchmarking viser også at det over tid ikke er noe som helst hold i at anbudsutsetting gir lavere priser enn egenregi. Der det blir forskjeller, er eksempelvis når det gjelder HMS og kommunenes fleksibilitet til å gjøre endringer.

  5. Det viktigste er kanskje det helt grunnleggende samfunnsansvaret. Der står kommunene og deres selskaper i en særstilling, og kan ikke trekke seg unna når det måtte passe dem av økonomiske årsaker. Vi har et både lovpålagt og etisk ansvar for miljøet.

  6. Konkurransedirektøren kommer også inn på innovasjon, og snur det hele på hodet. Det er hevet over tvil at den kommunale avfallsbransjen viser sterk vilje til innovasjon. Siden 2004, da forurensningsloven ble endret med hensyn til hva kommunene skal ha ansvar for, så er det kommunene, og ikke de private aktørene som har investert i anlegg – og stilt krav om stadige forbedringer i miljøytelse.

  7. Private aktører som håndterer næringsavfall fra tjenesteytende næringer, som utgjør like store mengder som husholdningsavfalletgir åpenbart ikke nok insentiver til private aktører å ta det samme ansvar for investeringer og innovasjon som kommunale aktører har gjort.

  8. Da konkurransedirektøren forholder seg til dette på et teoretisk plan, så kan han svares med at: Nei, det er de private som ikke har insentiver til forbedring, fordi a) de er tjent med å høste inntekter av investeringer så lenge som mulig, og b) de har ikke lovpålagte krav som kommuner har med hensyn til husholdningsavfallet. Ergo, hvis private ikke tjener penger på et prosjekt, så kan de risikere å gå konkurs eller trekke seg ut av prosjektet/avtalen/prosessen. I begge tilfeller sitter kommunene som har ansvaret tilbake, og må likevel løse utfordringene. Vi har to ferske eksempler på det knyttet til innsamling av avfall.

  9. Kommunale avfallsaktørene er underlagt et helt annet styringsregime, kontroll og overvåking fra både innbyggere og myndigheter på flere nivåer.Her kommer private konkurransemessig ut på en svært fordelaktig måte.

  10. Konkurransedirektøren burde interessere seg vel så mye for hvordan private aktører i avfallsbransjen kan bli mer transparente overfor både innbyggere og myndigheter. Både med tanke på hvordan avfallet behandles og hvordan verdier forvaltes eller skattes – slik åpenhet kommunale selskaper er gjenstand for.

   

Det er uheldig om Konkurransetilsynet utvikler en kultur som bare tilgodeser én av aktørene i konkurransen.

Intervjuet med konkurransedirektøren kan du lese her (bak betalingsmur).