Om forslaget går gjennom, vil 90 selskap slippe kravet om å innføre funksjonelt skille.

Tidligere har selskap med over 100.000 kunder vært omfattet av krav om selskapsmessig og funksjonelt skille. Energiloven, vedtatt i 2016, vil tre i kraft i 2021.

I forslaget står det at lovendringen om det funksjonelle skillet er egnet til å svekke det lokale eierskapet og undergrave modellen for organisering og drift av nettselskap i Norge.

«Omstruktureringen innebærer, etter forslagstillernes syn, også en risiko for redusert beredskap og at landets sikkerhet for strømforsyning svekkes», heter det i forslaget.

Både Arbeiderpartiet, SV og KrF var skeptiske til det funksjonelle skillet da energiloven ble behandlet i Stortinget i 2016. SV og KrF stilte da et felles representantforslag om at saken måtte utredes grundig før lovendringen ble vedtatt.

I dag har de fire partiene flertall på Stortinget, noe som øker mulighetene for at Sps forslag vedtas.

Dyrt og byråkratisk krav

Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi, er svært fornøyd med at saken dermed vil bli debattert i Stortinget på nytt.

«Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter», sier han.

Vi i KS Bedrift Energi har lenge påpekt at et krav om det funksjonelle skillet har liten annen funksjon enn å tvinge frem strukturendringer i nettbransjen. Vi mener konsekvensene vil være svært negative.

«Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til syvende og sist legges over på kundene. Der hvor kravet fremtvinger konsolideringsprosesser, vil selskapene befinne seg i en langt dårligere forhandlingsposisjon. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser», påpeker Strand.

Mens mange av kraftselskapene allerede har tatt grep for å tilpasse seg kravet om det selskapsmessige skillet, har de fleste utsatt prosessen knyttet til innføringen av et funksjonelt skille.

Hjørnesteinsbedrifter

Strand understreker at KS Bedrift Energi ikke prinsipielt motsetter seg sammenslåinger i bransjen, men at slike prosesser må skje på frivillig basis.

«Kraftselskapene er hjørnestensbedrifter i lokalmiljøene hvor de holder til. Det er viktig å ikke undergrave denne viktige posisjonen», sier han.

Strand påpeker at det gir liten mening å stille langt strengere krav enn i EU, hvor grensen for krav om innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille går på 100.000 kunder.

«Det er gledelig at politiske krefter her til lands ser absurditeten i dette», sier han.

Første instans for behandling av representantforslaget blir Stortingets energi- og miljøkomité. Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke står bak forslaget.