Blockchain_Illustration_2.jpg
Blokk-kjeder i energisektoren:

Kjedereaksjon eller kjede-lig støy?

Kraftomsetning • Energi

For to år siden var det få som visste hva Blockchain er. Nå spår flere at teknologien vil snu opp-ned på alt, også energibransjen. Men hvis blockchain er svaret – hva er egentlig spørsmålet?

«Blockchain er årets moteord – men kan den overleve hypen?» spurte en britisk avis tidligere i år.

Spørsmålet stilles om en teknologi som mange har sterk tro på, mange er sterkt skeptiske til, og som «alle» snakker om for tiden. På kort tid har blokk-kjeder blitt omtalt som en spiker i kisten for tradisjonell bank- og meglervirksomhet. Også i energibransjen får flere og flere øynene opp for teknologien. I dag er mer enn 120 selskap verden over involvert i utvikling av blockchainløsninger for energibransjen, og flere titalls pilotprosjekter er iverksatt sektoren. Europa sitter i førersetet. På kort tid har europeiske blockchainselskap som utvikler løsninger for kraftsektoren tiltrukket seg over 700 millioner dollar i investeringer.

Dette er selvfølgelig peanøtter i den store sammenhengen. Samtidig vitner det om en økende interesse og tro på blokk-kjeder også i energi.

Kraftspørsmålet må løses

Fremdeles er det flere utfordringer som må løses før blokk-kjeder erstatter dagens systemer. Ett er knyttet til driften av selve systemet: Verifikasjonssystemet i blokk-kjedene (se faktaboks på siden) er basert på «mining» av algoritmer, tilsvarende prosessen for å fremstille nye Bitcoins. Et system basert på blokk-kjeder er avhengig av at brukerne i nettverket stiller tilgjengelig datakraft for å gruppere og distribuere en voksende mengde informasjon. Skal alle transaksjoner gjøres via Blockchain i fremtiden, må uendelige mengder datakraft stilles til disposisjon – og med dette, enorme kraftvolumer. Om Blockchain blir dyrere enn dagens løsninger, går vinninga opp i spinninga.

Det jobbes imidlertid fra flere hold for å minimere kraftbehovet. Blokk-kjedens nære slektning Etherum utpekes av flere som en sannsynlig vinner, ettersom kraftbehovet og dermed kostnadene forbundet med bruk er langt lavere. Det er også lansert produkter, blant annet knyttet til bankvirksomhet, hvor identiteten til deltakerne er kjent. Dette begrenser behovet for en kraftkrevende valideringsprosess.

Entusiastene påpeker at jo større transaksjonsvolum og jo flere operasjoner som baseres på teknologien, jo mer attraktivt vil en drift av energisystemet basert på desentraliserte blokk-kjeder fremstå.

«Blockchain gir tilgang til segmenter som i dag ikke er utnyttede, nye produkter, økt hastighet og effektivitet i driften av systemet, samt bedre datakvalitet og –tilgang», skrev konsulentselskapet EY om teknologien.

I det følgende tar vi et blikk på områder teknologien brukes i dag i energisektoren, og på hvilke områder blokk-kjedene har et potensial.

Kjøp direkte fra kraftverk

Det er ikke bare private oppstartselskaper som trykker teknologien til sitt bryst. Offentlig eide Wien Energie i Østerrike startet i år et omfattende prosjekt for å involvere kunder i utforming av tariffer, hvor blockchainløsninger skal integreres i energisystemet.

Her hjemme har eksempelvis kometselskapet Tibber skapt overskrifter, blant annet gjennom lanseringen av et «virtuelt batteri» som tillater deg å «låne bort» egenprodusert strøm til naboen. Slike transaksjoner foregår via det Tibber kaller en Blockchain-liknende teknologi. BKK har investert i selskapet, og inngått avtale om at strømkundene kan kjøpe energi direkte fra BKKs kraftverk via Tibbers app. På sikt er det meningen at alt skal foregå automatisk, urørt av kundehender.

Når du kan kjøpe direkte fra et kraftverk til spotpris eller låne strøm fra en nabo med solceller reduseres behovet for et kraftomsetningsledd.

Hvordan kan dette gå til?

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Tibber-sjef Edgeir Vårdal Aksnes gjestet Bedriftenes Møteplass 2018 med et kontroversielt budskap.

Smarte kontrakter

Basert på blokk-kjeder har man lansert «smarte kontrakter» basert på samtykke mellom partene, og som iverksettes på innprogrammerte tidspunkt. Kontrakten kan for eksempel stipulere at du låner ut strømmen til naboen på et gitt tidspunkt, og får den tilbake på et annet, eksempelvis når kraftprisen i nettet er høy.

Så langt har Blockchain i energisektoren spesielt gjort seg gjeldende i handel mellom prosumenter, altså kunder som både har egenproduksjon og som er koplet til nettet. Men blokk-kjedene kan brukes til langt mer enn handel mellom to eller flere personer – det potensielle bruksområdet er stort, i alle ledd i energisektorens verdikjede.

Sertifikater

Eksempelvis er Blockchain kjernen i en ny avtale mellom det franske energiselskapet Engie og industrigassprodusenten Air Products. I henhold til avtalen knytter Engie produksjonen ved et vindkraftverk og to vannkraftverk til Air Products fabrikk. Industrikunden kjøper grønne sertifikater som registreres i en blokk-kjede og får, i tilnærmet sanntid, tilgang til data for hvordan volumet av fornybarenergi i nettet korrelerer med forbruksdata i fabrikken.

Utslippstillatelser er et annet bruksområde for teknologien. Blokkjeder kan dermed snu opp ned på markedsplasser for sertifikater av ulike slag, og rive teppet under markedsaktører som opptrer som mellomledd i dagens handler.

En rekke andre bruksområder for teknologien er lansert, og stadig flere kommer til.

Nettdrift og transport

Flere selskap tilbyr blockchainløsninger for nettdriften. Flere påpeker at når AMS-målere er på plass, kan teknologien blant annet brukes i utnyttelsen av fleksibilitet og balanseavregning. AMS-målere sender informasjon om forbruk og egenproduksjon, kan smarte kontrakter estimere fleksibilitet og automatisk utregne og overføre verdien av denne fleksibiliteten til sluttbrukeren. Blockchainbaserte løsninger er også lansert for «selvhelende nett», som det blant annet forskes på i CINELDI-senteret i Trondheim. Teknologien kan benyttes for automatisk omruting av kraft for å hindre utfall og gi montører beskjed om eksakt lokasjon for problemer.

I denne sammenhengen kan blokk-kjeder også benyttes for automatisk å rute energi til lagring i batterier i situasjoner med overskuddsproduksjon, og sende den lagrede energien ut på nettet når etterspørsel overgår tilbudet. Det er lite som tilsier at dette blir billigere enn lagring i vannmagasiner her til lands. I land med stor andel ikke-regulerbar fornybar produksjon ser bildet annerledes ut. Med raskt fallende batteripriser kan slike løsninger raskt fremstå som attraktive. Spørsmålet stiller seg da om verdien på grenseoverskridende handel, eksempelvis norsk vannkraft.

Elhub overflødig?

Måling, avregning og bytte av strømleverandør er bruksområder som allerede er lansert her til lands. Solstrømselskapet Otovo skapte bølger høsten i 2017, da det skrev at Elhub etter alle solemerker ville bli et skandaleprosjekt, og at Blockchain var som skapt for løsningen Statnett og NVE ønsker seg. Dersom alle energikontrakter er smarte og autonome, blir det heller ikke behov for sentrale løsninger som Elhub. I Storbritannia har eksempelvis et selskap lansert en Blockchain-basert plattform for skifte av leverandør.

«Blockchain er bygget for å håndtere enorme mengder transaksjoner, men på en desentralisert og distribuert måte. Bygg et nytt Elhub basert på Blockchain», appellerte Otovos produktsjef, Simen Fure Jørgensen.

«Elhub realiserer vår elektriske fremtid», parerte prosjektsjef Tor Bjarne Heiberg, som mente Blockchain var en for umoden teknologi til å representere et reelt alternativ.

Mange regulatoriske utfordringer

Kanskje har Heiberg rett – men teknologien er i rask utvikling. Imidlertid må en rekke regulatoriske spørsmål løses før blokk-kjedene eller nære slektninger gjør store innhogg i kraftsektorens verdikjede. I et system basert på smarte, desentraliserte kontrakter, hvordan skal en løse spørsmål knyttet til konsesjon? Og dersom det oppstår disputter, hvem skal tre inn for å mekle, løse eller avgjøre? Blokk-kjedens desentraliserte natur foreskriver naturlig nok ikke et slikt organ. Om energisystemet etter hvert domineres av distribuert kraftproduksjon og kunder som handler med hverandre, hvem skal ha ansvaret for å fremstille produksjonsprognosen til sentralnetteieren? Når mellomleddene faller bort, er det konsumentene som skal ha balanseansvaret?

Skal «alt» i fremtiden baseres på desentrale blokk-kjeder, må hele dagens regulatoriske rammeverk gjennomgås. Dermed er det lite som tilsier at vi plutselig våkner opp til et samfunn organisert i blokker i kjede. Utviklingen vil gå gradvis. Men om blokk-kjedeløsninger en dag fremstår som billigere, raskere og mer rasjonelle enn dagens organisering av verdikjedene, gir det lite mening å opprettholde to vidt forskjellige prinsipper for organisering. Da går blokk-kjedene fra å være støy til å utløse en kjedereaksjon.

Siste ord er ikke sagt om teknologien. I denne artikkelen er det EY som får siste ord:

«Hvis blockchain er svaret – hva er egentlig spørsmålet?»