bro02.jpg
Kommunereformen gir endringer på eiersiden for mange IKS. (Foto: iStock).
Kommunereformen og interkommunale selskap:

Mange IKS går endringer i møte

Kommunereform og kommunale selskaper • Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

En kommunesammenslåing/deling kan ha både rettslige og praktiske konsekvenser for driften av interkommunale selskaper (IKS).

Det er lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) som regulerer eierskap (deltakelse) i et IKS og § 26 regulerer alle typer eierskifte. Ved kommunesammenslåing skjer det en form for eierskifte ved at den nye kommunen overtar rettigheter og forpliktelser overfor IKS-et fra den eller de kommunene som innlemmes i den nye kommunen.

Ny eierbrøk

Når det blir endringer på eiersiden, medfører det behov for endringer i selskapsavtalen for IKS-et. Eierbrøken må endres og man må oppdatere avtalen slik at det tas høyde for nye kommunenavn. Ny eierbrøk må gjelde fra det tidspunkt kommunesammenslåing/deling trer i kraft.

Dersom stemmeretten i selskapsavtalen er knyttet opp mot eierbrøken kan maktbalansen i selskapet endres og det vil være behov for ny enighet om hvordan man skal fordele stemmeretten. Dersom selskapsavtalen angir at hver kommune skal ha en stemme hver, vil en kommunesammenslåing føre til at en ny storkommune bare får en stemme i det interkommunale selskapet. I praksis kan man få en vesentlig endring i maktbalansen som i seg selv kan utløse behov for endring av selskapsavtalen.

Et IKS forutsetter to eller flere deltakere. Dersom to kommuner som sammen eier et IKS slår seg sammen, vil selskapet bli oppløst som følge av sammenslåingen etter IKS-loven § 32. Ved slik oppløsning vil det ikke være behov for noen fordeling av gjeld eller eierandeler mellom deltakerne. Som et utgangspunkt vil rettigheter og forpliktelser som IKS-et har hatt overtas av den nye kommunen.

Ansattes rettigheter

I tilfelle oppløsning av et IKS etter § 32 vil det kunne bli spørsmål om de ansattes rettigheter. Når et selskap opphører og virksomheten overføres og videreføres i den nye kommunen, vil de ansatte ha rett til tilsetning etter reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens kapitel 16.

Der alle deltakerne i et IKS slår seg sammen til en ny kommune kan denne kommunen videreføre virksomheten innenfor kommunen som rettssubjekt. Alternativt kan virksomheten videreføres ved opprettelse av et aksjeselskap eller samvirkeforetak, eller gjennom et samarbeid med andre kommuner som deltakere i et nytt IKS.

Les mer

Vil du lese mer om denne og andre problemstillinger relatert til kommunesammenslåing/deling anbefaler vi rapporten Selskaper og kommunereform: Endringer i kommunestrukturen - konsekvenser for selskaper med kommunalt eierskap, samvirkeforetak og stiftelser