Fra Lofoten - krediter Cyrill Hänni.jpg
Fra og med høsten 2019 har § 27-samarbeid fire år på seg til å omdanne samarbeidet til et interkommunalt politisk råd eller til et kommunalt oppgavefellesskap. (Foto: Cyrill Hänni).
Ny modell for interkommunalt samarbeid:

Hva er forskjellen på IKS og kommunalt oppgavefellesskap?

Øvrige selskapsformer • Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Kommunalt oppgavefellesskap er en av modellene som dagens § 27-samarbeid kan omdannes til innen utgangen av 2023. Her sammenlignes et slikt oppgavefellesskap med et IKS.

To nye modeller for interkommunalt samarbeid er lovfestet i den nye kommuneloven og vil gjelde fra høsten 2019. De nye modellene er interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, som vil avløse dagens regler om samarbeid etter kommuneloven § 27.

Alle dagens § 27-samarbeid må ta stilling til hvilken modell eller selskapsform virksomheten skal videreføres i. De har fire år på å omdanne § 27-samarbeidet til en ny modell.

Fordeler og ulemper

I denne sammenhengen er det reist spørsmål om hva som er forskjellen mellom kommunalt oppgavefellesskap (KOF) og interkommunale selskap etter IKS-loven. Kommunale oppgavefellesskap er tilpasset samarbeid om felles kommunale oppgaver, som for eksempel sykehjemstjenester, PPT-tjenester, IKT og HR-tjenester.

Utførelsen av slike oppgaver kan imidlertid også legges til et IKS. Vil det være noen fordel eller forskjeller ved å velge den ene modellen fremfor den andre?

Overordnet vil oppgavefellesskapet være en mer regulert samarbeidsform enn § 27-samarbeid, og dermed likere IKS-modellen.

Hva er ulikhetene?

Noen ulikheter mellom kommunalt oppgavefellesskap og IKS kan være:

  • IKS-loven inneholder mer detaljerte regler om de økonomiske forholdene for selskapet, og om forholdet mellom deltakerne/eierkommunene.
  • IKS-loven slår fast at det i tillegg til eierorganet/representantskapet, skal være et styre og en daglig leder. I et KOF er det ikke krav om eget styre.
  • IKS-loven legger til rette for en funksjonsdeling mellom eierorganet, styret og daglig leder, der kommuneinteressen ivaretas av eierorganet og selskapsinteressen ivaretas av styret. KOF kan derimot opprette kun ett organ, der både kommuneinteressen og selskapsinteressen ivaretas av samme organ. 
  • IKS-et kan få myndighet til å treffe enkeltvedtak og utøve offentlig myndighet, hvis særlov tillater det. Myndighet til å treffe enkeltvedtak kan imidlertid ikke delegeres til et KOF.
  • Kommunelovens saksbehandlingsregler vil i hovedsak gjelde for et KOF. IKS er ikke bundet av kommunelovens saksbehandlingsregler på samme måten (skjønt de kommunale regnskapsreglene må følges hvis IKS-et fører regnskap etter kommuneloven).
  • Representantskapet i KOF er å anse som et «folkevalgt organ» etter kommuneloven. Det er ikke representantskapet i et IKS. Representantskapet i KOF-et må dermed ha åpne møter og følge de samme reglene som et kommunestyre.
  • Det antas å være noe større økonomisk og politisk selvstendighet for IKS enn for et KOF.
  • Et IKS vil alltid være eget rettssubjekt, hvilket gir større juridisk selvstendighet enn å være en del av kommunen. Et KOF kan være en del av kommunen.

Hva er likt?

Det sier seg selv at IKS-loven med nær 40 bestemmelser innebærer en strammere regulering av samarbeidet enn bestemmelsene i kommuneloven kapittel 19 (KOF). Det er likevel flere likheter mellom de to modellene.

For eksempel må endringer i både selskapsavtalen for IKS og samarbeidsavtalen for KOF i stor grad vedtas av kommunestyrene selv og dermed gjennomgå politisk behandling. Kanskje kan man også si at den noe større juridiske selvstendigheten for IKS veies opp av mer detaljerte regler og krav etter IKS-loven.

Kommunene må velge

Det er kommunene selv som må vurdere hvilken modell som anses mest hensiktsmessig for samarbeidet og hvilken modell dagens § 27-samarbeid skal videreføres i.

Her er det naturlig å se hen til hvilke oppgaver og tjenester det er snakk om, og hvilken grad av juridisk selvstendighet samarbeidet skal ha.