pengesedler.jpg
Alle eierkommunene bør oppleve at de får minst like mye igjen ved å delta i et IKS, som ved å stå utenfor. (Foto: iStock)
Fordeling av driftskostnader i et IKS

Deles IKS-kostnadene likt?

Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Spleiselag eller finregning? Mange ting kan spille inn når eierkommunene i et interkommunalt selskap (IKS) skal fordele driftskostnadene seg i mellom.

Det kan være ulike oppfatninger om hvordan fordelingen av driftskostnader i et IKS bør være, ikke minst blant deltakerkommunene selv. Og de mange kommunesammenslåingene gjør dette til en aktuell problemstilling.

Det er ikke gitt sentrale og generelle føringer eller regler for hvordan driftskostnader ved et IKS bør fordeles. Et unntak er innen kommunal renovasjon, der selvkostprinsippet kan få en viss betydning for hvordan kostnadene skal fordeles mellom eierne. IKS-loven sier heller ikke noe bestemt om dette.

Eierkommunene bestemmer selv

Utgangspunktet er at det er opp til eierkommunene selv å bestemme kostnadsfordelingen mellom dem. Løsningen kan være ulik fra selskap til selskap, og den må ikke nødvendigvis henge sammen med eierandelen eller innskuddsplikten, jamfør IKS-loven § 4.

I mange tilfeller vil fordelingen ta utgangspunkt i en felles fast kostnad/sats + variable kostnader knyttet til for eksempel kommunestørrelse, befolkningstall og faktisk bruk. Kanskje kan også lokalisering av kontor og arbeidsplasser ha en betydning.

Videre kan det være at enkelte av kommunene, for eksempel i en oppstartsfase av samarbeidet, bidrar relativt sett mer inn til IKS-et enn andre deltakerkommuner, og det kan være sammensatte årsaker til dette.

Til syvende og sist er det eierkommunenes kommunestyrer som skal avgjøre sine bidrag til IKS-et, hvorvidt de skal videreføre sin deltakelse, eller gå inn som eiere i et nytt IKS.

Løsningen bør være bærekraftig

Om et formalisert IKS-samarbeid skal fungere godt over tid, bør alle eierkommunene oppleve at de får mer igjen ved å delta, enn ved å stå utenfor. Det bør også være en oppfatning av at det er en rimelig og «rettferdig» kostnadsfordeling mellom deltakerne.

Om noen av deltakerne mener at de yter/betaler mer enn det som er rimelig, eller det synes klart at noen betaler relativt sett mer for sin deltakelse enn andre, kan dette undergrave samarbeidet på sikt.

Når spørsmålet om ny eller endret kostnadsfordeling oppstår, hvordan løser man dette rent praktisk?

Ta spørsmål opp i kommunestyrer og eierorgan

Eierkommunene/kommunestyrene bør selv drøfte spørsmålet og kan bringe det inn for eierorganet i IKS-et. De kan for eksempel legge frem en sak for representantskapet om at finansieringen av samarbeidet må utredes og vurderes.

Her vil IKS-loven og selskapsavtalen gi rammene for saksbehandlingen. Dersom fordelingen av driftskostnader er regulert i selskapsavtalen, må alle deltakerkommunene være enige og treffe likelydende kommunestyrevedtak om ny kostnadsfordeling.

Da spørsmålet om fordeling av driftskostnadene i IKS-et er så vidt sentralt for samarbeidet, er vår anbefaling at saken legges frem for kommunestyrene på forhånd.