Fleksibel arbeidstid - Marten Bjork.jpg
Hensikten med fleksibel arbeidstid er å imøtekomme arbeidstakernes ønske om større innflytelse over egen arbeidstid. (Foto: Marten Bjork).

Har ansatte krav på fleksibel arbeidstid?

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Mange ansatte ønsker seg fleksibel arbeidstid. Det er arbeidsgiver som etter drøfting med de tillitsvalgte tar beslutningen om å innføre og eventuelt endre en slik ordning.

Med fleksibel arbeidstid menes ulike ordninger der arbeidstakeren innenfor gitte rammer selv holder «regnskap» med egen arbeidstid.

Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap, for eksempel etter 6 eller 12 måneder.

Forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 er at det i en fleksibel arbeidstidsordning ikke er krav om at arbeidsplanen til den enkelte viser hvilke dager, uker og måneder man gjennom året har lengre og kortere arbeidstid.

Arbeidsgiver bestemmer etter drøfting

Det er arbeidsgiver som beslutter om bedriften skal praktisere fleksitidsordning og eventuelt for hvilke grupper av ansatte. Innføring, avvikling eller endringer av slike ordninger skal drøftes med de tillitsvalgte.

Både i virksomheter hvor det allerede er etablert kollektiv fleksibel arbeidstid (fleksitidsordning), og i virksomheter hvor det ikke er inngått slik ordning, kan arbeidstaker ha en individuell rett til fleksibel arbeidstid, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jamfør arbeidsmiljøloven § 10-2 (3).

Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstakers individuelle rett til fleksibel arbeidstid avgjøres av tvisteløsningsnemnd, jamfør arbeidsmiljøloven § 17-2