Sirkulærøkonomi i praksis

Avfall gir grønn energi til industrien

Avfall

Øra Industriområde i Fredrikstad har tatt viktige skritt mot en sirkulærøkonomi. Det kommunale foretaket FREVAR KF er en viktig pådriver i samspillet mellom bedrifter, der det som kan oppfattes som avfall for et selskap blir til råvarer for et annet.

FREVAR KF var tidlig ute med å ha fokus på miljø og grønne løsninger. Allerede i 1984 startet de energigjenvinningsanlegg for avfall, som i hovedsak produserer energi til industribedrifter på Øra.

- Vi tar vare på råvarer som er på avveie. Det er noen som kaller det avfall, men vi vet at det er en råvare så vi lager energi av det. Energien brukes i hovedsak til prosessdamp som leveres til industribedrifter på Øra, men også til fjernvarme og til produksjon av biogass her lokalt. Gjennom prosessen destrueres dessuten miljøgifter som skal ut av kretsløpet, forteller direktør Fredrik Hellström på FREVAR KF.

Omlag ti tonn kildesortert avfall energigjenvinnes hver time. Spillvarmen som oppstår tas vare på i et dampsystem og transporteres i en 3 km lang damplinje til kundene, som bruker energien til å lage nye produkter.

- Vi erstatter cirka 22.000 tonn av fossil naturgass per år på industriområdet, med energiutnyttelse av avfall, sier direktøren.

 

Den miljøvennlige dampen leveres gjennom et rørsystem til Kemira Chemicals, Kronos Titan, Reichholdt og Denofa. Den erstatter fossil naturgass i industrielle prosesser (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Fra titandioksid til busser på biogass

FREVAR sin største dampkunde, Kronos Titan, produserer titandioksid, som blant annet har restproduktet jernsulfat. Nabobedriften Kemira bruker jernsulfatet som råstoff når de produserer jernklorid. Jernklorid er viktig ved rensing av avløpsvann, og benyttes av FREVARs renseanlegg. Til slutt blir slam fra renseanlegget til råstoff for FREVARs biogassanlegg.

 - Dette er helt enkelt sirkulærøkonomi i praksis, sier Hellstrøm. Og legger til: - Jeg tror det er ganske unikt at det som er brukt lokalt, bearbeides lokalt og settes inn igjen i produksjonen lokalt.

Østfold kollektivtrafikk kjøper mesteparten av biogassen til sine 120 busser, som ruller rundt på det miljøvennlige drivstoffet.

 - Busser som kjører på biogass gir langt lavere utslipp av blant annet sotpartikler og NOx, enn dagens dieselbusser. Det er spesielt viktig for områdene Fredrikstad og Sarpsborg, som til tider har problemer med kvaliteten på byluften sin, fremhever Hellström.

 

Offensiv miljøsatsing: 80 prosent av busstrafikken i Østfold er fossilfri (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Ørakonferansen

 FREVAR er i front når det gjelder å se forretningsmuligheter i det sirkulære kretsløpet, men dette fordrer at man kjenner til hverandre.

 På Ørakonferansen fremmes nettopp kjennskap til hverandres aktiviteter på Øra og i nedre Glomma. Konferansen er et samarbeid med Fredrikstad Innovasjonspark, FREVAR KF, Kronos Titan, Borg Havn, Fredrikstad kommune og Fredrikstad Næringsforening.

 - Det er viktig at man vet om hverandres prosesser og fremtidige planer, og hvilke muligheter dialog og samarbeid gir. Ørakonferansen er en arena for utvikling av nye forretningsmodeller, nyetableringer, men også for å bli kjent med lokale løsninger som finnes på Øra, sier Hellström.

 Han legger til: - Vår oppgave er å hjelpe kundene med å sette avfall inn i et kretsløp, med fokus på innovative, bærekraftige løsninger.

Det kommunale foretaket FREVAR er en viktig pådriver i samarbeidet om sirkulære forretningsmodeller på Øra Industriområdet i Fredrikstad (foto: FREVAR KF)

Mer restavfall skal materialgjenvinnes

 FREVAR energigjenvinner avfallsfraksjoner som ikke kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes. Likevel, er det er potensial for ytterligere gjenbruk og materialgjenvinning. Derfor har FREVAR og Fredrikstad kommune gått sammen med de fleste av Østfoldkommunene for å etablere et ettersorteringanlegg for restavfall på Øra industriområde, med en total investeringssum på rundt 350 millioner kroner.

 - Målet med ettersorteringsanlegget for avfall, er at enda mer av husholdningsavfallet fra deg og meg kan materialgjenvinnes, forteller Hellstrøm.

Og legger til: - Skal vi bidra til nå nye nasjonale mål for materialgjenvinning på 65 prosent innen 2035, tror jeg ikke vi kommer utenom å etablere storskala ettersorteringsanlegg. Det vil blant annet øke mengden plast som kan gå til materialgjenvinning.

 Hvis alt går etter planen skal ettersorteringsanlegget være i drift i 2020. Miljøeffekten for anlegget er estimert til å redusere CO2-utslipp med cirka 20.000 tonn årlig. Dette tilsvarer utslipp fra cirka 9000 biler.

 Alle må bidra

Myndighetene har en viktig rolle som pådriver ved å legge til rette for økt materialgjenvinning gjennom investeringsstøtte, utvikling av markeder og kvalitetskriterier.

- Jeg tror på en kombinasjon av bedre offentlig tilrettelegging og stimulering av etterspørselen etter sekundære råvarer. Regjeringen kan innføre, gjennom for eksempel Enova, støttetiltak i investeringsfasen, og stimulere markedet slik at plastfraksjoner kommer inn i kretsløpet. På den annen side tror jeg også at en viktig oppgave ligger på innbyggeren, som skal gjøre kloke valg. Her i Østfold har vi satt av vesentlige beløp til informasjon og veiledning i forbindelse med det nye ettersorteringsanlegget, slik at vi kan gjøre det lettere å være en miljøvennlig innbygger i Østfold, konkluderer Hellström.

Les også om KS Bedrifts innspill til Stortingsmeldingen Avfall som ressurs og sirkulærøkonomi.