rune hvass.png
Havnefogd i Arendal, Rune Hvass, forteller om høye kostnader ved å fjerne herreløse, kasserte fritidsbåter – og at det er behov for tydelig fordeling av ansvar og penger.

Dyrt å hente opp gammelt båtvrak

Havn | Avfall

Nå må flaskehalsene bort, slik at båtvrak kan gjenvinnes og destrueres forsvarlig. Alle i og utenfor Arendalsuka er enige, men hvorfor skjer det ikke noe?

Arendal havn er medlem i KS Bedrift. Under Arendalsuka fortalte havnefogd Rune Hvass om kostnadene ved håndteringen av kasserte fritidsbåter. – Den dyreste enkeltbåten vi tok opp her tidligere i år kostet oss 70 000 kroner, forteller Hvass, - og det er før miljøsanering og gjenvinning kommer inn i bildet.

Kort oppsummert er problemet stor usikkerhet knyttet til hvem som får dekket kostnadene sine: innsamlere, mottak eller gjenvinnere? De mindre utfordringene kan løses underveis - vi må bare komme i gang med innsamling og søke om tilskudd fra Miljødirektoratet.

 

Kommunene kan søke penger nå

Stortinget har i år bevilget 300 millioner kroner. For å komme raskt i gang har Miljødirektoratet plukket de lavthengende fruktene først. Det betyr at kommuner kan søke om tilskudd til mottak av kasserte fritidsbåter som er innlevert i år.

Fritidsbåter – søk om tilskudd så snart som mulig

 

Stortinget vedtok penger til båteier

Ola Elvestuen (V) var, i tirsdagens debatt om fritidsbåter og marin forsøpling, tydelig på at båteier må få litt penger for å levere den ødelagte båten. – Beløpet kan sikkert diskuteres, sier Elvestuen, siden vedtaket var på 15 000 kroner pr båt. Men ned til 0 kroner, slik statsråd Helgesen åpner for, er ikke i tråd med stortingets vedtak, slår Venstres nestleder fast. 

KS Bedrift har flere ganger spilt inn at båteier må sitte igjen med en liten sum, som en gulrot for å levere båten riktig sted. Allerede i dag er det gratis å levere småbåter mange steder i landet. Likevel skjer det ikke i særlig grad, og derfor mener KS Bedrift at løsninger bl.a. må innebære en vrakpant. Forslaget fra Miljødirektoratet åpner for at kommunene selv kan velge hvordan tilskuddet skal brukes, dvs. om noen av pengene skal betales til den som leverer båten. 

 

Forskrift er ikke vedtatt ennå

Høringsfristen om forskriften  som foreslår å gi kommunene plikt til å ta i mot fritidsbåter inntil 15 fot vederlagsfritt gikk ut 20. juli. Innspillene ligger nå hos Klima- og miljødepartementet. KS Bedrift mener kommunene - som tidligere – skal ta i mot de mindre båtene, men at ordet ‘vederlagsfritt’ ikke kan ligge fast i forskriften fordi det strider mot forurensningsloven og prinsippet om ‘forurenser betaler’. 

Gratis mottak må henge sammen med om stortinget bevilger penger slik de gjør i år. Forskriften skal leve i mange år, og kan ikke pålegge stortinget å bevilge penger hvert år.

Les mer om KS Bedrifts høringssvar her.

 

Effektive industrielle avfallsstrømmer

Bjørn Hoel fra Ragn-Sells var kanskje den tydeligste stemmen fra de private avfalls- og gjenvinningsaktørene: - Båten må ha en verdi for at jeg vil ta hånd om den. Det må penger inn i systemet. Han sammenlignet med retur av biler. Både private og offentlige aktører ønsker effektive strømmer av båtene som skal leveres. Det gir bedre grunnlag for gjenvinning når det er forutsigbart og jevnt tilsig av materialer.   

KS Bedrift mener derfor at vi må sørge for et mer attraktivt innleveringssystem for båteiere. Slik forslaget er nå, vil det neppe føre til kø på landets gjenvinningstasjoner. Viktigst er det altså først og fremt å få båtene innlevert – det er der flaskehalsen er i dag. Dernest er det avfallshierarkiet som gjelder og det betyr at materialgjenvinning er å foretrekke fremfor energiutnyttelse og evt. deponering.

 

Digitale løsninger

Statsråd Helgesen noterte seg også innspill fra salen om å ta i bruk digitale verktøy for å få bukt med herreløse fritidsbåter. Kari-Lill Ljøstad fra Grønt Punkt Norge foreslo, først og fremst som småbåteier og privatperson, å ta i bruk løsninger slik som «Fiks gata mi», der privatpersoner kan ta bilde som sendes med koordinater og beskrivelse av problemet, som sendes automatisk til den ansvarlige som kan løse problemet.

Enkel, tilgjengelig digital løsning. Fra fiksgatami.no.