Britt Mathisen Limo - for nett.jpg
Tromsø skal lage en kretsløpspark som skal treffe både innbyggernes og næringlivets behov. Her Remiks’ administrerende direktør, Britt Mathisen Limo.
Nettverk for bærekraftig innovasjon og omstilling:

Et avfallsfritt samfunn er drømmen

Avfall

I tillegg til å synliggjøre ressursene, skal kretsløpsparker være treffsteder som fremmer byutvikling. Det kom frem da KS Bedrifts nettverk for bærekraftig innovasjon og omstilling møttes den 21. januar.

-En kretsløpspark er mye mer enn en gjenvinningsstasjon, sa Remiks’ administrerende direktør, Britt Mathisen Limo. I tillegg til å ha fokus på ombruk, vil man blant annet få ned forbruket, redesigne produkter og sørge for en forsvarlig håndtering av det som blir levert inn, påpekte hun.

Og Tromsø har et spennende prosjekt i støpeskjeen. For her skal det lages en slik kretsløpspark. -I 2020 skal vi ha et forprosjekt for å se på hva vi faktisk vil med en slik park, fortsatte Mathisen Limo.

Prosjektet skal gi svar på spørsmål som: Hva skal kretsløpsparken være? Hvilke tjenester skal man tilby? Hva er kundegrunnlaget? Kommunen har lovet å sette av en tomt når konseptet er på plass.

Det handler ikke om avfall lenger

-Vi vil få folk til å forstå hele verdikjeden. Og da er det visuelle viktig, la hun til. -Vi vil vise hvordan ressursene tas i bruk. Og vi er nå i gang med en dialog med innbyggerne for å få vite hva de synes er viktig.

-Men det er en illusjon at husholdningsavfall alene skal redde verden. Her må forretningslivet på banen, understreket hun. For det er næringslivet som skaper de klart største mengdene med avfall. Neste skritt blir derfor å få til en dialog med næringslivet for å få høre mer om deres behov.

-Samfunnsoppdraget vårt handler om samfunnet som helhet. Det handler om vår rolle i kretsløpet, la Mathisen Limo til.

Bergen tenker byutvikling

-Slik stasjoner har mye til felles med bibliotek, sa Per Heiberg Andersen, utviklingssjef i BIR Privat, da han redegjorde for BIRs planer om å bygge en «fremtidens gjenvinningsstasjon» som del av bymiljøet.  

Per Heiberg Andersen orienterer om BIRs planer.

Antall biler i Bergen sentrum skal drastisk ned, fortalte han. Delingsøkonomien er mye av svaret på hvordan barnefamiliene skal klare seg i leiligheter fremover.

-En slik stasjon dreier seg om å skape en arena for deling, ombruk og reparasjon og samtidig være et sosialt treffsted, fortsatte Heiberg Andersen. Derfor har BIR gått sammen med Bergen kommune og Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) for å tenke ut noe spenstig.

Den nye «gjenvinningstasjonen» er planlagt integrert i en ny bydel i Møllendalsveien. Her skal sosiale og funksjonelle delingsarealer tilrettelegge for til at flere generasjoner trives. Boligene får nær tilknytning til både barnehage og eldretjenester.

Mellomlagring av avfall er en utfordring man ser nærmere på. Men det er uansett klart at stasjonen ikke skal tjene som lagringssted for store mengder avfall.

Avfall = ressurser = penger?...

Avfall er en ressurs med så stor verdi at søppel ikke finnes. Det var gjennomgangstonen da deltagerne ble bedt om å se for seg drømmesituasjonen for avfallsbransjen ti år frem i tid.

For å komme dit trengs det aktive grep fra statlige myndigheter, mente man.

Deltagere på nettverksmøtet den 21. januar.

-Vi må begynne med et krav om innblanding, sa en av deltagerne. Med det siktet han til krav om gjenvunnet materiale i nye produkter. Tanken er at man da også kan stille kvalitetskrav, slik at det blir en gjensidighet. Industrien trenger forutsigbar kvalitet i råvarene.

-For å få dreis på nedstrømsmarkedet må bruk av gjenvunnet materiale belønnes økonomisk – gjennom insentiver, sa en annen deltager. - Det må være billigere å velge resirkulert materiale, enn å velge nytt.

-Mye av vårt avfall kunne vært gjenvunnet om man ikke satte sammen aluminium og plast med andre materialer som er krevende å skille ut, påpekte en tredje deltager, og la til: -Myndighetene må stille krav!