ROAF.jpg
På ROAFs ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall på Romerike sorteres ut fire rene plastfraksjoner, som deretter sendes til Tyskland for gjenvinning (foto: Jill Johannessen).
Plast på avveier

Norge vil styrke kontrollen med plastavfall

Avfall

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tar viktige grep i kampen mot plast på avveier, sier direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall.

– Internasjonal handel med plastavfall er en global milliardindustri utenfor internasjonal kontroll og med store konsekvenser for både miljø og mennesker, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Regjeringen.no.

Kina innførte importstopp i 2018

Etter at Kina innførte strengere importrestriksjoner på plast i 2018, har presset for å ta imot plastavfall økt i en del utviklingsland. Betalingsviljen og mengden plastavfall er stor hos de vestlige landene. Konsekvensene av økt eksport av plastavfallet til land hvor avfallssystemene er dårlig utviklet, er at avfallet kommer på avveie hvor det til sist havner ut i havet.

Derfor foreslår Norge økt internasjonal kontroll av handelen med plastavfall, som reguleres gjennom Baselkonvensjonen.

Uregulert plastmarked

Konkret innebærer det ferske forslaget at eksport av plastavfall som ikke går direkte til gjenvinning, skal ha samtykke fra importlandet før transporten kan finne sted. I dag er denne handelen nærmest uregulert. Regjeringen håper med dette forslaget at mottaksland lettere vil kunne stanse store mengder avfall som har liten eller ingen gjenvinningsverdi og som de heller ikke klarer å behandle forsvarlig, sier Ola Elvestuen.

KS Bedrift Avfall er positiv til en strengere global kontroll med plastavfallsstrømmene. I tillegg til at det er bra for mennesker og miljø, vil et krav om importlandets samtykke til mottak av plastavfall legge press på behovet for nasjonal behandlingskapasitet.

- De som fortsatt tror at «noen andre» tar seg av våre utfordringer omkring plast bør nå våkne, sier Svein Kamfjord, direktør i KS Bedrift Avfall.

Må tenke sirkulært

Skal Norge nå målet om å bli et lavutslippssamfunn må en ‘bruk-og-kast’-tankegang erstattes med en sirkulærøkonomisk modell der ressursene brukes om igjen. Innenfor sirkulærøkonomien er det grunnleggende å se avfall som en ressurs, og at produkter designes slik at materialene lettere kan repareres eller gjenvinnes.

Globalt gjenvinnes bare mellom ni og tolv prosent av plastavfallet. I følge miljøministeren vil det norske forslaget gjøre det mer lønnsomt å sortere plasten i rene fraksjoner som egner seg for gjenvinning. 

- Dersom dette medfører riktighet, er dette et etterlengtet tiltak for å stimulere det internasjonale markedet for resirkulert plast, sier Kamfjord.

Ambisiøse mål krever tiltak –ønsker forbud mot engangsplast fra 2020

I forbindelse med strandryddedagen 5. mai varslet klima- og miljøministeren at Norge vil starte arbeidet med et forbud mot engangsplast umiddelbart.

- Jeg ønsker å forby engangsartikler av plast så raskt som mulig, og vi legger nå et løp der enkelte plastartikler kan forbys allerede innen sommeren 2020, sa Elvestuen.

Forbudet vil omfatte engangsbestikk og -tallerkener, spisepinner, sugerør, q-tips og rørepinner.. Les mer om forslaget på regjeringen.no.

- Vi er positive til at regjeringen forbyr denne typen engangsplast, som topper statistikken over produkter som forsøpler naturen. Men vi trenger flere virkemidler overfor produsenter og importører, som pøser ut forurenset eller ikke-gjenvinnbar plast uten tanke på konsekvensene for miljø og mennesker. Alle produkter må produseres med tanke på lang levetid og mulighet for gjenvinning når produktet ikke lenger kan brukes til opprinnelig formål. Produsenter bør snarest få krav om å bruke gjenvunnet plast i egne produkter, avslutter Kamfjord.