Forslag til ny forskrift om utsortering og materialgjenvinning av plast

Plastavfallet ingen vil ha

Avfall

Det er flott at regjeringen har satt seg ambisiøse mål for utsortering og materialgjenvinning av plast, men det er et stort skjær i sjøen: Det fins ikke et marked til å ta imot all plasten.

- Det blir gjerne fremstilt som at plastgjenvinning fungerer godt, men dette er bare halve sannheten. Det fungerer godt for emballasjeplast som er omfattet av produsentansvaret, men annen plast sliter avfallsbedriftene med å bli kvitt. Det meste av denne plasten sendes derfor til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse fordi ingen vil ha den, sier Svein Kamfjord, direktør for KS Bedrift Avfall.

Dagens produsentansvarsordninger dekker kun plastemballasje. Med skjerpede krav fra miljømyndighetene må husholdninger og næringsliv kildesortere langt mer plastavfall enn i dag. I følge forslaget til en ny forskrift fra Miljødirektoratet må mer enn 70 prosent av plastavfallet fra husholdningene sorteres ut innen 2035. Til sammenligning kildesorterer husholdningene i dag kun 25 prosent av plastavfallet. Dette er bra for miljøet og i tråd med regjeringens mål om å redusere klimagassutslipp.

Problemet er at myndighetenes ambisjoner ikke følges opp med virkemidler som kan stimulere et marked som kan ta imot all plasten. Ingen vil ha det og ingen har foreløpig noe krav om å behandle det eller bruke det som sekundær råvare i ny produksjon. Så hvor skal all den utsorterte plasten leveres?

Plasten hoper seg opp – får ikke avsetning

KS Bedrift har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer i avfallsbransjen for å ta pulsen på hvorvidt de har satt i gang tiltak for å imøtekomme myndighetenes krav og om de får avsetning på plast som ikke omfattes av produsentansvaret.

En av tre avfallsmedlemmer som har svart på undersøkelsen sier at de allerede har satt i gang tiltak for å utsortere mer plast, og da særlig hardplast på gjenvinningsstasjonene, folieplast fra næringslivet og landbruksplast. Med noen få unntak sliter alle respondentene med å få avsetning på denne plasten. På Søndre Helgeland Miljøverk IKS har de samlet inn cirka 5000 m3 hardplast siden mai og lagerkapasiteten er sprengt. Direktør Håkon Johansen fortviler.

- Det er trist å se at plast som vi har samlet inn og sortert nå blir kvernet opp og lagt på deponi, fremfor å bli til innsatsfaktor i nye produkter, forteller Johansen. Han legger til: - Manglende marked for utsortert hardplast hindrer oss i å nå myndighetenes mål om å øke materialgjenvinningen.

Johansen har ikke gitt helt opp. Derfor legger de plasten i en egen celle på deponiet, i påvente av at markedet skal ta seg opp.


Søndre Helgeland Miljøverk er en av mange avfallsbedrifter, som har fått lagerutfordringer på grunn av plasten som hoper seg opp. Her sammen med NRK (foto: Jill Johannessen).

De fleste avfallsbedrifter kvitter seg med plast som ikke inngår i produsentansvarsordningen ved å sende det til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse.

- Håpløst å nå materialgjenvinningsmålene når markedet er gått i dass, sier en av respondentene i undersøkelsen.

- Vi må ha en løsning snart! sier en annen.

Mangler sammenheng mellom mål og virkemidler

Like før sommeren bestemte regjeringen, som en følge av EU/EØS-krav, å skjerpe målene til materialgjenvinning. Innen 2035 skal 65 prosent av alt avfall fra husholdningene og lignende avfall fra næringer materialgjenvinnes. Et konkret delmål er at 55 prosent av plastemballasjen skal gjenvinnes innen 2030.

Ambisiøse mål og strenge krav til utsortering hjelper lite så lenge det ikke finnes et marked eller nedstrømsløsninger for plasten som sorteres ut.

- Skal vi nå de nye materialgjenvinningsmålene, som er helt sentralt om vi skal lykkes med en omlegging til sirkulær økonomi, må det finnes avsetningsmuligheter for alle typer plast og ikke bare plastemballasje, sier Kamfjord.

- Vi trenger noe så enkelt som fabrikker som lager for eksempel plastrør av resirkulert plast. Både private og offentlige bedrifter kan også bli flinkere til å etterspørre innblanding av resirkulerte materialer i utformingen av sine anbud, påpeker Johansen.

Produsentene må ta ansvar!

Plastemballasje er underlagt et produsentansvar, mens all annen plast ikke er det. I hovedsak innebærer dette at kommunale avfallsbedrifter bare kan inngå avtaler med produsentenes returselskaper for håndtering av plastemballasje, ikke den øvrige plasten. Det er et stort hull i virkemiddelapparatet når en så vesentlig del mangler. KS Bedrift spurte sine avfallsmedlemmer hva som skal til for å få fart på et hjemmemarked for resirkulert plast? De kunne rangere flere virkemidler.

Det klare svaret på avsetningsproblemene er at det bør etableres produsentansvar for plastavfall som ikke omfattes av dagens emballasjeordning. Tre av fire av respondentene hadde rangert dette svaralternativet på topp. Mer enn halvparten mente også at staten må inn å stimulere et marked for gjenvunnet plast, for eksempel ved å belønne plastproduksjon som benytter resirkulert materiale, eller innføre avgift på bruk av jomfruelige råstoffer. Respondentene uttrykte også betydelig støtte for statlige tilskudd til både forskning og utvikling på bruk av resirkulert plast og støtte til bedrifter eller sirkulære konsepter som vil ta i bruk resirkulert plast som innsatsfaktor. De fleste som mente at dette var viktig rangerte disse etter produsentansvar og statlige markedsstimuli.

- Dette er et tydelig signal til politikerne at de må på banen for å etablere et bredt spekter av virkemidler som kan stimulere til et marked for resirkulert plast og sørge for å utarbeide kvalitetskriterier, sier Kamfjord. Lykkes vi med dette så vil det i tillegg skapes mange nye arbeidsplasser. Det er jo det vi snakker om i det grønne skiftet, at vi skal få flere grønne jobber også i Norge, påpeker Kamfjord.

Topp fem liste over virkemidler

  • Etablere produsentansvar for plastavfall som ikke omfattes av dagens emballasjeordning
  • Staten må inn og stimulere et marked for gjenvunnet plast, for eksempel ved å belønne plastproduksjon med resirkulert materiale eller avgift på jomfruelige råstoffer
  • Tilskudd til forskning og utvikling som vil stimulere markedet for gjenvunnet plast
  • Statlige tilskudd til nye bedrifter eller sirkulære konsepter som vil ta i bruk resirkulert plast som innsatsfaktor
  • Krav til innblanding av gjenvunnet plast i nye produkter


Kannen regnes som emballasje og faller innenfor produsentansvarsordningen, mens plastboksen gjør det ikke og dermed er produsenten fritatt for ansvar når denne blir til avfall (foto: Jill Johannessen).

Bare en forsmak på problemene

Om lag to av tre avfallsselskap som har svart på undersøkelsen har ikke satt i gang ekstra tiltak for å sortere ut hardplast, i påvente av at fungerende nedstrømsløsninger vil komme på plass. ‘Business as usual’ betyr at store mengder plast som kunne vært brukt som innsatsfaktor i nye produkter brennes i anlegg for energiutnyttelse eller legges på deponi. I følge tall fra Miljødirektoratet utgjør plast som ikke er emballasje mer enn 80.000 tonn årlig, mens det totale potensialet for all plast for både husholdning og næring utgjør cirka 250.000 tonn.

Det er ikke nytt at plast brennes og blir til energi. Det nye er at Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen til å øke materialgjenvinningen kraftig og da må gamle forretningsmodeller byttes ut med mer sirkulære metoder å gjøre business på.

- Hvis ikke myndighetene får på plass virkemidler som kan stimulere et marked, vil utfordringen som vi ser hos oss bare være en forsmak til problemene som vil komme når den nye forskriften om utsortering og materialgjenvinning settes ut i livet, tror Johansen.

Saken var på NRK Dagsrevyen 22.oktober 2018.