Statsbudsjettet 2020

Skal avfallsforbrenning ha kvoter eller CO2-avgift?

Avfall

Inntekter fra den varslede CO2-avgiften på avfallsforbrennning må sluses tilbake til bransjen for å lette omstilllingen til lavutslippssamfunnet. (Klikk på bildet over for å se intervjuet med direktør Svein Kamfjord).

For ikke-kvotepliktig sektor økes CO2-avgiften med 5 prosent, slik Granavoldplattformen signaliserte. Men når det gjelder avfallsforbrenning, så er det ikke avgjort ennå om det blir avgift eller kvoter. De sier bare at det blir en av delene, men ikke hva: kvoter eller avgift?
 
- For KS Bedrifts avfallsmedlemmer er det viktig at dersom det skal bli en avgift, så må pengene gå tilbake til utvikling av sorteringssystemer som i størst mulig grad fjerner CO2 fra forbrenningen, sier direktør i KS Bedrift Avfall, Svein Kamfjord. Han legger til at dette også er på linje med formuleringen i Granvoldplattformen, der det står «Provenyet brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen.»


Slik blir avfallsbedriftene berørt av statsbudsjettet 2020:


KS Bedrift Avfall merker seg at Stortingets og regjeringens visjon om å være et lavutslippssamfunn innen 2050 virker noe fjernt når sirkulær økonomi som virkemiddel ikke løftes kraftigere allerede nå. En strategi for sirkulær økonomi er riktignok under utarbeidelse for levering i 2020. Men er det lagt nok vekt og tyngde i strategien? Den løftes i Klima- og miljødepartementet av én av dets statssekretærer, og den må ikke behandles i  Stortinget, slik som meld. 45 om Avfall og sirkulær økonomi.

Dersom en sirkulær økonomi skal lykkes helt og fullt, burde strategiene og virkemidlene vært forankret og ledet helt fra toppen i regjeringen, slik vi eksempelvis ser i EU. Der det nå er en egen vise-president med ansvar for sirkulær økonomi og det grønne skiftet, kalt «Green Deal». Omstillingen Norge står overfor krever mye mer forskning på så ulike områder som materialer, forretningsmodeller, teknologi og atferd. Vi finner ikke en slik nødvendig satsning fra regjeringens side i forslaget til statsbudsjett for 2020.

Her er noen av de konkrete prioriteringene fra regjeringen, som angår KS Bedrift Avfalls medlemmer direkte:

  • Ikke avklart om det blir avgift eller kvotesystem: ikke-kvotepliktige utslipp av CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg utgjør ca. 0,8 mill. tonn CO2.

- Vi kan konstatere at regjeringen har ikke tatt stilling til valg av virkemiddel i dette budsjettet, men i Klima- og miljødepartementets proposisjon, står det at det vil komme enten kvoteplikt eller avgift. KS Bedrift Avfall har tidligere kommentert en mulig avgift (som er mest sannsynlig p.t.), og sagt at da må i tilfelle pengene gå tilbake til utvikling av systemer som i størst mulig grad fjerner CO2 fra forbrenningen. Ellers blir dette bare enda en fiskal avgift. Vår kommentar er da også på linje med formuleringen i Granvoldplattformen der det står generelt om avgifter på CO2: «Provenyet brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen.».

  • Det er ikke aktuelt å innføre avgift på utslipp av metan fra avfallsdeponier.

  • Biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet som Klima- og miljødepartementet forskriftsfestet 3. mai 2018, skal fra 2020 omfattes av veibruksavgift. Omsetningskravet øker fra 12 til 20,0 volumprosent fra og med 2020. Biogass, hydrogen, hytan og elektrisitet som benyttes i el- og hybridbiler er ikke omfattet av omsetningskravet, og vil ikke avgiftslegges (avsnitt 13.5 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70–72).

  • "Plastavtalen" er ei avtale som vil bli inngått mellom bl.a. Nærings- og fiskeridepartementet på den ene siden og Kystrederiene, Fiskebåt og Norske Havner på den andre. Partene i avtalen forplikter seg til å ta mer avfall opp fra havet mot at flere havner enn i dag tar imot dette avfallet vederlagsfritt. Det blir derfor noe mer penger til Fishing for litter i 2020, og til sammen 5 millioner kroner mer til tiltak mot marin forsøpling.

  • Regjeringen har som kjent en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanleggi Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det derfor bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager. Regjeringen sier de tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021 (628 millioner kroner).

  • Klima- og miljødepartementet har også laget en oversikt der de anviser i hvilken grad oppdrag er gjennomført eller ikke (kap. 6, fra s. 41). Denne kan være grei å ha i mente for videre arbeid og planer.