PRessebilde av Ingvil Smines Tybring Gjedde - krediter Thomas Brun, NTB Scanpix (3).jpg
Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Foto: Thomas Brun, NTB Scanpix)
Svarinnlegg fra Ingvil Smines Tybring-Gjedde:

Mitt ansvar som samfunnssikkerhetsminister

Brann og redning

Øistein Gjølberg Karlsen omtaler min rolle som samfunnssikkerhetsminister på KS Bedrifts nettsider. Han tar utgangspunkt i mine svar under spontantspørretimen i Stortinget 22. mai og trekker den slutningen at «samfunnssikkerhetsministeren ikke kjenner sitt ansvar.»

I spontanspørretimen fikk jeg blant annet spørsmål om politiets responstid. Det er det justis- og innvandringsministeren sitt ansvar å besvare. Etterpå uttalte de to stortingsrepresentantene til NTB at jeg er mer opptatt av hva jeg ikke har ansvar for, enn hva jeg faktisk vil gjøre som statsråd. Det er tilsynelatende dette utspillet KS Bedrift bruker som utgangspunkt i sitt innlegg.

Jeg er enig med KS Bedrift at samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er viktig. I møte med KS Bedrift 6. april diskuterte vi brann- og redningsvesenets oppgaver. Jeg fikk inntrykk av at KS Bedrift var fornøyd med at jeg følger opp Granavolden-plattformen. Jeg informerte også i Stortingets spørretime 22. mai at jeg vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, herunder rollefordeling mellom brann- og redningsvesen, politi og helsevesen. Dette vil bli gjort i forbindelse med arbeidet med den kommende meldingen til Stortinget om samfunnssikkerhet.

Som jeg sa i Stortingets spørretime 22. mai 2019 er brann- og redningsvesenet et kommunalt ansvar. Brann- og eksplosjonsvernloven og forskrifter gitt med hjemmel i loven ligger under Justis- og beredskapsdepartementet og er mitt ansvarsområde som samfunnssikkerhetsminister. I tillegg har jeg ansvar for statlige forsterkningsressurser som Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter.

Regjeringen har satset stort på samfunnssikkerhet og beredskap siden den tiltrådte i 2013. Opprettelsen av en egen samfunnssikkerhetsminister har vært en naturlig fortsettelse av dette arbeidet.

Som samfunnssikkerhetsminister har jeg det overordnede ansvaret for samfunnssikkerhet i sivil sektor på nasjonalt nivå, og jeg har ansvaret for å følge opp Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhet og arbeidet med forebyggende sikkerhet i sivil sektor. Det betyr at jeg har ansvaret for å koordinere dette arbeidet i regjeringen og sørge for et helhetlig, systematisk og risikobasert arbeid med samfunnssikkerhet på nasjonalt nivå.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap følger prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Prinsippene bygger på at hver enkelt statsråd har ansvar for samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i sin sektor, og det innebærer at mye av beredskapsarbeidet skal foregå på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Mitt ansvar er å jobbe for at dette arbeidet skal foregå på en god måte i alle sektorer og på alle nivåer.

I brann- og eksplosjonsvernloven er de oppgavene som kommunene skal utføre på brann- og eksplosjonsvernområdet nedfelt. Utover dette er kommunene gitt fullmakt til å legge andre oppgaver til brann- og redningsvesenet så langt dette ikke svekker brann- og redningsvesenets lovpålagte oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernloven er utformet i tråd med kommunelovens prinsipper, og legger i hovedsak ansvar og myndighet direkte til kommunen. De forskriftene som er gitt på brann- og eksplosjonsvernområdet legger i stor grad opp til at kommunen selv skal kunne velge løsninger for å oppfylle de kravene som er satt.

Samfunnssikkerhet er noe som gjennomsyrer mange politiske områder. Opprettelsen av en egen samfunnssikkerhetsminister er en satsning, ikke en ansvarsfraskrivelse. Å henvise spørsmål som retter seg mot andre ansvarsområder til riktig statsråd er nettopp å kjenne sitt ansvar.