Brann og politi.jpg
Brann og redning må i stadig større grad overta politi- og ambulanseoppgaver. (Foto: Direktoratet for nødkommunikasjon).
Samfunnssikkerhet og brann og redning:

Statsråd uten ansvar?

Brann og redning

Samfunnssikkerhet og beredskap blir stadig viktigere i Norge, også på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Derfor er vi bekymret når samfunnssikkerhetsministeren ikke kjenner sitt ansvar.

22. mai i år fikk samfunnssikkerhetsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp) en rekke spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap i Stortingets spørretime. Dessverre brukte ministeren mesteparten av sin taletid på å si hva hun ikke har ansvaret for. Tybring-Gjedde konkluderte med at politiet var underlagt justisministeren, at ambulansetjenesten sorterer under helseministeren og at brann og redning var et kommunalt ansvar.

Men var ikke nettopp det bakgrunnen for å opprette en statsrådspost for samfunnssikkerhet og beredskap? Området er så fragmentert og ansvaret så pulverisert at det nettopp er behov for at noen med myndighet kan samordne og forbedre systemer og oppgaver på tvers av sektorene. Et av de viktigste funnene til Gjørv-kommisjonen etter 22. juli 2011, var nettopp at samarbeidet mellom etater og departementer måtte forbedres. Tybring-Gjedde burde vite dette – hun har jobbet med sikkerhet i Olje- og energidepartementet, hvor man ikke kommer unna utstrakt samarbeid med andre etater og departementer.

Den som kommer først må gjøre jobben

Da vi var små var det noen av oss som bestemt mente vi kunne skille mellom nødetatenes ulike sirener før vi så om bilen var sort, rød, hvit eller gul. Utgangspunktet var at de holdt på med vidt forskjellige ting. I dag vet vi at det ikke spiller noen rolle hvilken sirene du hører eller hvilket nødnummer du ringer. Den som kommer først må starte jobben, uavhengig av fargen på utrykningskjøretøyet. Det krever stadig mer tverrgående kompetanse og ferdigheter i komplekse samarbeid.

I 2018 kom politiet først til åstedet i bare 15 prosent av alle utrykninger. Brann- og redningstjenesten over hele landet må i stadig større grad overta politi- og ambulanseoppgaver, ganske enkelt fordi de jobber lokalt og er raskest på plass. Mange av disse oppgavene har staten et ansvar for å løse gjennom politi og helseforetak. Oppgavene og regningen ender likevel ofte opp i kommunene. Brann- og redningstjenesten har med andre ord blitt samfunnets vaktmester.

En av hovedoppgavene til samfunnssikkerhetsministeren er å sørge for at samfunnets beredskapsressurser samhandler godt og gir best mulig tjenester til befolkningen. Da kan man ikke gjemme seg bak at andre har ansvaret for den faktiske leveransen av tjenestene. Den diskusjonen trodde vi var avsluttet etter Gjørv-kommisjonen rapport om 22. juli 2011.

Overordnet ansvar

Det er helt riktig at samfunnssikkerhetsministeren ikke har ansvar for brann- og redningstjenestene. Den er tillagt kommunene. Imidlertid eier statsråden brann- og eksplosjonsvernloven og detaljerte forskrifter som styrer brann- og redningstjenesten. Hun er overordnet sjef for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er brannfaglig myndighet og fører tilsyn med landets brann- og redningstjenester. I tillegg har hun rimelig kort tjenestevei til statsråden som styrer politistyrkene, hvis oppgaver i stadig større grad drysser ned over andre nødetater.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde bør sørge for at en tverrgående samfunnssikkerhet får de rammebetingelsene som er nødvendig. Et av de første stegene på veien er en dimensjoneringsforskrift som sikrer at norske brann- og redningsstyrker får gjort sine oppgaver effektivt. I tillegg trenger vi en fagskole som gir en kompetanse som er tilpasset de mange oppgavene brann- og redningstjenesten står overfor. Men kanskje viktigst er det at statsråden foretar en prinsipiell og økonomisk gjennomgang med helse- og justisministeren får å avklare hvem som skal levere akuttmedisinske og politifaglige tjenester i dette landet.