Per-Erik Ramstad.jpg
Per-Erik Ramstad, adm. dir. i Alta Kraftlag, er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å senke grensen for det funksjonelle skillet.
Funksjonelt skille:

Nettleien skal utjevnes ved konsolidering av bransjen, mener regjeringen

Energi

Per-Erik Ramstad, adm. dir. i Alta Kraftlag, kritiserer regjeringens nye grense for det funksjonelle skillet. Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet gir på sin side uttrykk for at konsolidering er det foretrukne verktøyet for utjevning av nettleien.

Altapostens debattsider har den siste uken vært verbal boksering for et oppgjør mellom Ramstad og statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet. I det så langt siste innlegget i debatten, sier statssekretæren blant annet:

«I ny regjeringsplattform har vi slått klart fast at vi vil jobbe videre med å finne gode tiltak for å utjevne nettleien gjennom et godt organisert strømnett. I dette ligger klart at arbeidet med å sikre en konsolidering av bransjen videreføres», skriver Gaarder Knutsen.

Kaller spaden for en spade

Per-Erik Ramstad påpeker overfor KS Bedrift Energi at regjeringen dermed kaller spaden ved sitt riktige navn – men er oppgitt over troen på at «sanering av distrikts-everk», slik han kaller det, vil sikre utjevning av nettleien.

«I svaret fra statssekretæren er regjeringen endelig ærlig om hensikten. I regjeringsplattformen er ikke koblingen mellom utjevning og sammenslåing like tydelig. Nå vet vi i alle fall hva vi må forholde oss til», sier han.

Ramstad påpeker at selv med massiv konsolidering av kraftverkene i distriktene, vil det fremdeles være store regionale forskjeller i nettleien.

«Bak dekke av hensyn til kundene fortsetter regjeringen et konsolideringsdriv, og det med svært negative konsekvenser for kundene de hevder å ville beskytte», sier han.

Vil gi dårligere service

Det var under overskriften «Sjokkert over regjeringens omkamp» at Ramstad 24. januar kritiserte regjeringens snuoperasjon om det funksjonelle skillet, spesielt regjeringens påstand om at den nye grensen er i kundens interesse.

«For kundene kan dette bety at det tar lengre tid å få rettet feil og utført nødvendige oppgaver – rett og slett dårligere service. Samtidig vil våre kostnader øke. I neste omgang vil kundene måtte betale gjennom økt nettleie», sa Ramstad i et intervju med avisen, og fortsatte:

«Jeg klarer ikke å se noen annen motivasjon fra regjeringspartiene enn at de vil tvinge fram noen få store selskap på bekostning av selskap i distriktene.»

Svar og motsvar

Dermed var debatten i gang. Intervjuet avfødte et svar fra statssekretær Gaarder Knutsen.

«Kravene vil motvirke faren for at det gis fordeler til konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon, eller at nettleien som kundene betaler også går til annen virksomhet i konsernet. Dette er ikke en reform for nettselskapene, men en reform for kundene», het det i svaret.

Og Ramstad parerte:

«Dersom det er riktig at sammenslåing av nettselskaper er en god løsning, burde det være mulig å få dette til på annen måte enn gjennom å direkte påføre bedriftene økonomisk skade. Å påføre bedriftene ekstra kostnader kommer ingen kunder til gode, ikke i noen bransjer, heller ikke i denne», skrev han.

Omkamp på omkampen

Altaposten skriver i det opprinnelige intervjuet med Ramstad at lederen i Troms og Finnmark KrF, Svein Iversen, var svært aktiv for å få KrF på Stortinget til å støtte fjorårets omkamp om det funksjonelle skillet. Denne omkampen endte som kjent med at grensen ble trukket på 30 000 kunder.

Iversen sier til avisen at han forstår bransjens reaksjoner.

«Med regjeringserklæringen om å senke grensen for funksjonelt skille til selskap med over 10 000 nettkunder blir det en omkamp på omkampen. Det er svært betenkelig. Stortingsvedtak bør respekteres, og jeg har stor forståelse for reaksjonene som kommer fra kraftbransjen», sier han.

Ramstad selv varsler en omkamp på omkampen på omkampen.

«Selskapene som nå plutselig må innføre et funksjonelt skille, må få tid til å gjennomføre prosessen. Det er bare to år til neste stortingsvalg. Vi har ingen planer om å bli konsolidert inn i en større enhet», påpeker han.