Bilde brev til Freiberg.jpg
Kjell-Børge Freiberg (Frp) erstatter Terje Søviknes i Oed

Brev til ny olje- og energiminister

Energi

Kjære Kjell-Børge Freiberg, gratulerer med statsrådspost! Vi som representerer Fastlands-Norges største verdiskaper har noen saker vi gjerne vil ta opp med deg.

Kjære nye statsråd! Etter å ha vært statssekretær i samme departement, vet du jo at kraftbransjen er fastlands-Norges største verdiskaper og arbeidsgiver for rundt 20.000 mennesker. Bransjen får samfunnets tannhjul til å gå rundt, i hvert hjørne av vårt furete, værbitte land. Takket være kraftbransjen har Norge også et skinnende rent energisystem, som skaper misunnelse verden over. Du og jeg kan ha ren samvittighet selv med varmekabler på badet.

Ikke bare kjenner du kraftbransjens betydning for bærekraftig økonomisk vekst, du kjenner også de lokale kraftverkenes betydning for det lokale næringslivet. Som tidligere ordfører i Hadsel i Vesterålen var du øverste representant for eieren av Trollfjord Kraft, et innovativt kraftselskap som blant annet har sørget for at innbyggerne i kommunen har energiforsyning av verdensklasse, nyter tilgang til et lynraskt internett, og som gir rundt 40 ansatte en arbeidsplass de kan være stolte av.

I den norske duppedingsøkonomien er det det klart at vi blir mer og mer avhengige av ren og sikker kraftforsyning. I tillegg skal Co2-intensive sektorer elektrifiseres, blant annet transport på vei og til sjøs. Vi skal ha god samvittighet når vi kjører til hytta, og når vi tar ferga over fjorden. Denne krafta må selvsagt komme fra et sted. Vi må sørge for at alle innbyggere, uansett hvor i landet de bor, har tilgang til denne grunnleggende samfunnstjenesten. Vi må også sørge for at alt ligger til rette for å produsere denne rene krafta.

Dette bringer oss til saker vi og våre medlemmer er opptatte av, som har betydning for samfunnet, og som vi ber deg om å være ekstra oppmerksom på når du utøver ditt ministervirke

1. Godt drevne selskap er avhengige av gode rammebetingelser.

Den norske kraftbransjen er avhengig av et godt og stabilt rammeverk som tar hensyn til alle selskap, uavhengig av størrelse. Tidligere i år opphevet Stortinget kravet om funksjonelt skille for nettselskap med færre enn 30.000 kunder, men den begrunnelse at kravet vil være dyrt og kompliserende for de mindre selskapene. NVE er nå i ferd med å ferdigstille forskriftene til selskapsmessig og funksjonelt skille, som deretter skal behandles i Olje- og energidepartementet. Det er viktig å påse at forskriftene er i tråd med Stortingets ønsker, og ikke stikker unødvendige kjepper i hjulene for god selskapsdrift.

2. Alle må betale for elektrifiseringen av Norge.

Departementet du leder har for tiden en annen, viktig sak på sitt bord. I mars bestilte Stortinget en utredning av hvordan man kan sikre utjevning av tariffer over hele landet. I dag er det store regionale forskjeller i hvor mye kundene må betale for bruken av nettet. Eksempelvis betaler kunder i det kraftproduserende fylket som Sogn- og Fjordane nesten dobbelt så mye som i Oslo. Dette er både fordi kraften som produseres må fraktes til områder hvor den brukes – altså til storbyer i andre deler av Norge – men spesielt fordi bebyggelsen er spredt og geografien utfordrende, med høye fjell, lange fjorder og dype daler. Når det er færre hoder å dele regningen på, blir også nettet dyrere per kunde. Et eksempel fra ditt hjemfylke er Nord-Salten Kraft, et av landets mest kostnadseffektive nettselskap. Der betaler kundene nesten dobbelt så mye som i Oslo, og dette til tross for at Nord-Salten Kraft er like kostnadseffektivt som Hafslund.

Når Norge skal elektrifiseres ytterligere, må krafta komme fra et sted. Den må også fraktes til steder hvor den trengs. Dette krever mye nett, noe innbyggerne hvor den produseres vil merke på lommeboka. Det er bare rett og rimelig at regningen fordeles på hele festen. Som minister bør du sørge for at ingen går fra bordet før regningen for gildet er gjort opp.

Vi har jobbet mye med denne problemstillingen, og vi har funnet en god løsning som vi gjerne forteller deg mer om.

3. Tenk Fornybarvev, ikke løse tråder.

Utviklingen både her hjemme og ute i verden innebærer at ulike samfunnstjenester og sektorer knyttes tettere sammen, i det vi kan kalle Fornybarveven. For eksempel ser vi et stadig viktigere samspill mellom havnene og energibedriftene. Når fergene her til lands – også i ditt eget hjemfylke – skal over på elektrisk drift, kreves gode løsninger på praktiske utfordringer. En slik utfordring er hvem som skal betale for den forsterkningen av nettet som kreves. Skal fergeselskapene? Det vil i mange tilfeller ikke la seg regne hjem. Skal nettselskapene? Da kommer mange husholdninger til å oppleve et realt hopp i nettleien.

I mange tilfeller vil det kunne lønne seg å investere i batterier heller enn i kabler. Batteriene kan også tjene øvrige hensyn, som spenningskontroll i et nett som preges av ikke regulerbar fornybar kraft og momentane effekttopper. Men dagens regulering gir utfordringer. Det er uklart om nettselskapene skal få lov til å investere i batterier. Vi oppfordrer deg til å tillate løsninger som er til samfunnets beste. La nettselskapene gjøre investeringene som gir best uttelling for minst kostnad. Se for deg hele veven, ikke bare de ulike, løse trådene.

4. God bedriftsøkonomi = god samfunnsøkonomi.

Det er ikke lenge siden det først og fremst var Don Quixote som var opptatt av vindmøller, mens bedriftsøkonomene avfeiet teknologien som tapssluk. Siden den gang har vinden snudd, bokstavelig talt. Mens vi selvsagt ønsker vinden velkommen, er vi også svært opptatt av at vannkraften – selve ryggraden i det norske kraftsystemet – ikke forhindres fra å operere med rak rygg. Her håper vi at du vil jobbe for at beskatningen av norske vannkraftverk ikke forhindrer samfunnsøkonomisk fornuftige investeringer, men som i dag ikke er bedriftsøkonomiske. Ren strøm er den viktigste innsatsfaktoren for en bærekraftig økonomisk utvikling både her på berget, som i Europa. Når samfunnet skal bruke strømmen, er det også viktig at den lønner seg å bygge ut for bedriftene. Her håper vi du kan snakke med dine kollegaer i Finansdepartementet, som sitter med kalkulatoren.

5. Ikke skatt i hjel ren bærekraftig energibruk.

Som den forrige saken ligger ikke denne nødvendigvis på ditt bord, men vi håper allikevel du kan jobbe for å påvirke kollegaene dine i Finansdepartementet. Samtlige regjeringer har falt for fristelsen til å skru opp elavgiften, noe som i praksis er en skatt på det vi ønsker mer av: rent energiforbruk. Media snakker til stadighet om hvor dyrt bruken av nettet er, men det som ofte glemmes, er at langt mer enn halvparten av tariffene er skatter og avgifter. Ikke bare er det uheldig for brukerne – det fører også til et høyst ufortjent omdømmeproblem for selskapene som frakter strømmen til stikkontakten.

Kjære olje- og energiminister, igjen gratulerer vi deg med utnevnelsen, og vi kommer gjerne for å diskutere sakene vi har listet opp her i større detalj.

 

Med energisk hilsen og ønske om et godt samarbeid,

 

KS Bedrift Energi