Smarthus02.jpg
Innføringen av effekttariffer vil i praksis bety at vi mange steder slipper å "overdimensjonere" strømnettet.
Effekttariff

Effekttariffer vil gi oss billigere strøm

Energi

Når Norge nå skal elektrifiseres, må strømnettet utnyttes på en bedre måte. Alternativet er at vi dimensjonerer opp nettet, noe som gir dyrere strøm for oss alle. Bruken av effekt skal derfor få en pris, og de som vet å utnytte dette, vil kunne redusere sine strømkostnader.

Det å betale for effekt høres kanskje nytt ut. Men vi kjenner det alle fra bredbånd. Har du behov for høyere nedlastingshastighet, så kan du betale litt mer for å få nettopp det. Dette prinsippet ønsker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) også å innføre for strøm. NVE har nå varslet at de etter årsskiftet vil komme med et forslag om å innføre en såkalt effekttariff. Hensikten er å gi en pris til både bruken av effekt, og tidspunktet for når det tas ut. Effekt handler om hvor mye strøm man bruker på en gang. I dag er nettleien den samme, uansett om man sprer forbruket sitt utover døgnet eller ikke.

Det koster oss rundt 25 milliarder kroner i året å drifte og vedlikeholde strømnettet vårt. Hele denne regningen betales av husholdninger og næringsliv i Norge over nettleia. Alle nettselskapene og prisen de kan ta for nettleie er strengt regulert fra NVE sin side.

Strømnettet har en gitt kapasitet til å overføre en mengde strøm på en gang, og dette kan variere fra område til område. Om det skal transporteres kraft gjennom et område hvor denne kapasiteten allerede er fullt utnyttet på et gitt tidspunkt, så må ett av to skje: Enten må nettselskapet øke kapasiteten, eller så må den som trenger kraften utsette bruken til et mer gunstig tidspunkt. Dersom nettselskapet må øke kapasiteten, vil det medføre kostnader som igjen gir økt nettleie. Valget kan også sammenlignes med veiutbygging hvor en kan velge mellom å bygge få kjørefelt og prøve å fordele trafikken over døgnet eller bygge flere kjørefelt. Det siste vil koste mer og brukerne må til slutt betale for det.

Men om du og jeg skal bruke strøm på en slik måte at vi unngår nye investeringer i nettet, så trenger vi både motivasjon og veiledning. Gode økonomiske signaler vil føre til at vi tar fornuftige valg, og tar i bruk smarte styringsløsninger for hus, hytte og bil. Derimot er det nok slik at hvis det ikke koster ekstra å belaste strømnettet på den travleste tida, vil svært få av oss justere forbruket og bidra til å unngå ekstra investeringer i nettet. Veiledning trenger vi fordi vi vet ikke når på døgnet det oppstår flaskehalser akkurat der vi oppholder oss, det vil si til hvilket tidspunkt vi bør flytte forbruket. Ofte kan vi ta enkle grep, som å vente med å lade elbilen til utpå kvelden, eller skru av varmtvannsberederen når vi lager middag. Det handler ikke om at noen skal lage middag midt på natten.

Av de totale kostnadene for å bygge, drifte og vedlikeholde nettet er den desidert største delen knyttet til det å bygge og investere i kapasiteten, det vil si effekten.

I dag er det slik at kundene betaler for mengden strøm de bruker pr måned og ikke for de reelle kostnadene de påfører nettet.  Ved en overgang til effektprising betaler kundene mer for bruk av effekt(kilowatt) og mindre for bruk av energi(kilowattimer). Da fordeles nettkostnadene slik at de som trenger en gitt effekt inn til huset sitt betaler det dette koster å installere og vedlikeholde.

For kunder med høye effekttopper er tydeligere prising av effekt en utfordring. Ladestasjoner med stor trafikk enkelte dager må betale for disse toppene. Utvilsomt rettferdig overfor øvrige nettkunder, men det er en hemsko for elektrifisering av transportsektoren.

For husholdningene er effekttariff en mulighet til å redusere nettleiekostnadene. Men det er viktig at effekttariffen utformes på en måte som fullt ut tar hensyn til reelle og lokale flaskehalser i nettet. Ellers oppnår man ikke det man ønsker: Et robust strømnett som utnyttes så nært optimalt som mulig.

Med effektprising får vi en mer rettferdig fordeling av nettkostnadene, i tillegg får vi lavere kostnader totalt.  Altså en god løsning for alle.

Denne artikkelen ble publisert i Nationen 2. januar 2020.