Kraftledninger04.jpg

Elektriske ambisjoner for 2019

Energi

Vi i KS Bedrift Energi oppnådde mye i 2018. I 2019 skjerper vi innsatsen om saker som er viktige for både bransjen og samfunnet. Dette er sakene vi skal konsentrere oss om i år.

Rett før jul oppsummerte vi året som ligger bak oss – et spennende år for kraftbransjen. 2019 blir neppe mindre spennende, da en rekke store saker vil bli avgjort, eller komme nærmere en avgjørelse. Dette setter også rammen for hvordan vi kommer til å jobbe.

Energilovens krav om funksjonelt skille er blitt vedtatt endret i Stortinget, uten tvil vår viktigste sak i 2018. Selskap med færre enn 30 000 kunder får fritak. Endelig lovtekst, som også skal på høring, er så langt ikke blitt lagt frem for Stortinget. Dersom Krf nå går inn i regjering, må kameler svelges på begge sider. Selv om vi er nokså overbevist om at vedtaket vil bestå, skal vi følge nøye med på utviklingen i saken.

Tariffutjevning var uten tvil et av ordene vi brukte mest i fjor. I år vil det sannsynligvis nevnes like mange ganger. Det er flertall på Stortinget for å utrede alternativer for utjevning, et vedtak regjeringen glatt hoppet bukk over da statsbudsjettet ble lagt frem. KS Bedrift Energi skal jobbe for at utredningen faktisk gjennomføres. I den forbindelse knytter det seg nå stor spenning til regjeringsforhandlingene, som kan bringe Krf inn i en borgerlig flertallsregjering. Det var Krf som opprinnelig fremmet forslag om utredning, og presset regjeringspartiene til å vedta en utredning av utjevning i statsbudsjettet. Vi håper Krf også står på kravet om å innføre alternativer til dagens heller urettferdige modell i de pågående forhandlingene.

Effekttariffer har skapt hodebry for både bransjen, NVE og en rekke ulike interessenter. Mens det forrige forslaget til modell for effekttariffering fikk hard medfart, skal NVE legge frem et nytt forslag på høring i løpet av det kommende halvåret. Vi jobber med å fremstille en modell som vi tror er akseptabel for alle berørte parter. Modellen bygges rundt tre overordnede hensyn: For det første må den være forståelig for kundene, for det andre skal tariffmodellen gi insentiver til å flytte forbruk, og for det tredje skal nettselskapene få inn de nødvendige inntektene. Vi opplever ikke disse tre hensynene som uforenelige.

Endringer i inntektsrammemodellen har i lengre tid vært varslet fra NVEs side. Mens reguleringsmyndigheten vil fjerne minimumsavkastningen, forventer vi også et forslag om at vektingen skal endres fra dagens 40-60 til 30-70 – med andre ord at bransjens kostnader skal veie tyngre enn selskapets, enn i dag. Dette er et forslag vi stiller oss kritiske til, ettersom vi mener dagens modell allerede slår uheldig ut. På samme tid jobber NVE med andre sider ved reguleringsmodellen. Rammevilkårene er oppe til vurdering, det samme er regelverket knyttet til anleggsbidrag sett opp mot annen finansiering av prosjekter. Dette er positivt. Vi skal gi konkrete bidrag til arbeidet.

Elektrifisering av transport har gjort Norge til et utstillingsvindu i internasjonal sammenheng. Elektrifiseringen av annet enn personbiltrafikken er bare i startgropen, men også her skjer utviklingen raskt. Mens det er et mål om å flytte mer godstrafikk fra veien til sjøen, pågår også arbeidet for at skip i havn skal kunne driftes på land- eller ladestrøm. Energiselskapenes rolle som tilretteleggere er viktig i dette bildet: Uten nett, blir elektrifiseringen slett! Denne viktige klima- og miljømessige innsatsen krever et økt samspill mellom nettselskapene, havnene og rederiene. Listen over regulatoriske og markedsmessige barrierer som må bygges ned er betydelig. Vi skal fortsette arbeidet på dette feltet over det kommende året.

Bredbånd er i likhet med strømnettet en samfunnskritisk infrastruktur som bare blir viktigere og viktigere i en moderne økonomi. Svenskene har innsett nettopp dette, og vedtatt et mål om at 98 prosent av husstandene skal ha et gigabit-tilbud innen 2025. Dette setter norske myndigheters mål fullstendig i skyggen. Her på berget er gjeldende målsetting at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s innen 2020. Vi ser ingen grunn til at Norge skal ha mindre ambisiøse mål enn vår söta bror. Skal vi sikre en tilsvarende dekning, kreves imidlertid økte tilskudd til utrulling i distriktene. Vi har startet arbeidet med å øke den politiske bevisstheten om dette, og fortsetter arbeidet inn i det nye året.

Det blir med andre ord en god smørbrødliste av saker vi skal jobbe med. Ambisjoner og kjærlighet er store dåders vinger, skrev Goethe. Da er det godt at både vi og dere har ambisjoner om et elektrisk, rent og sikkert Norge – av kjærlighet til samfunnet.