Foto: Wikimedia Commons
Fitjar, romjulen 2024: Innbyggerne må vente lenge på strøm i kontakten. Foto: Wikimedia Commons

Et funksjonelt skille svekker beredskapen

Energi

NVE vil gjennom kravet om det funksjonelle skillet sørge for sammenslåinger av nettselskap. Av beredskapshensyn er dette en dårlig idé.

16 mars skal Stortinget stemme over Senterpartiets representantforslag om å skrape kravet til det funksjonelle skillet for kraftselskap med under 30.000 kunder. I et svarbrev fra Olje- og energiminister Terje Søviknes heter det at «kravene til beredskap fremgår av beredskapsforskriften, og denne vil gjelde fullt ut også i fremtiden». Statsråden mener altså at kravet ikke vil ha uheldige konsekvenser for beredskapen i distriktene. Hadde det bare vært så enkelt.

I skrivende stund, tirsdag 16. januar, er det sterke vindkast og snøkaos på Sørlandet. Midt i Agder Energi-land var over 15.000 kunder uten strøm på ett eller annet tidspunkt i løpet av dagen – alle bosatt utenfor de større Sørlands-byene. Flere av kundene til et av Norges største nettselskap gikk gjennom døgnet uten strøm i kontakten. Er det virkelig slik at stort alltid er best, slik Søviknes hevder?

Historien om konsulentparet i Fitjar

Vi tar et blikk inn i fremtiden, til romjulen 2024. Snart fire år etter at loven om det selskapsmessige og funksjonelle skillet trådte i kraft, har nett-Norge gjennomgått betydelige endringer. Kostnadene som ble påført de små og mellomstore selskapene i distriktene medførte at selskapene falt på NVEs effektivitetsmålinger, mens de store rykket opp. Med gradvise fall i avkastningen på nettkapitalen som resultat, valgte mange eiere å selge til større selskap i byene. Etter en kraftig oppkjøpsbølge har BKK tilnærmet monopol på Vestlandet. NVE har oppfylt målsettingen om å redusere antall nettselskap. BKK har oppfylt målsettingen om å kjøpe mindre naboverk på billigsalg.

I samme periode valgte det unge konsulentparet med barn å selge byhuset i Bergen, og flytte tilbake til slektsgården i sjøkanten i Fitjar, på øya Stord. Med godt utbygget fiberbredbånd inn til huset, i sin tid etablert av det lokale kraftlaget før selskapet ble innlemmet i BKK, kan paret levere like raskt til oppdragsgiverne i Bergen. Det fungerer godt. En stund.

Orkanenes herjinger

I romjulen merker paret på slektsgården konsekvensene av de globale klimaendringene. Orkanen «Per» feier innover Vestlandet, velter trær over kraftledninger, og slår ut en rekke transformatorstasjoner – både i Bergen som i Fitjar. Like etter bygger et nytt vindøye seg opp. Uværet «Sander» påfører skade på ytterligere deler av kraftsystemet i regionen. Prislappen for ødeleggelsene er langt høyere enn etter orkanen «Urd», i romjulen 2016.

Med mørke vinduer både i Bergen og i Fitjar, og med full stans i Statoils prosessanlegg på Kollsnes – hvor konsentrerer BKK innsatsen for å gjenopprette kraftforsyningen? Svaret sier seg selv. Dette er dårlig nytt for konsulentparet på øya. Det er også dårlig nytt for parets oppdragsgivere i Bergen.

Stortinget avgjør

Det er i det hele tatt dårlig nytt for samfunnet dersom beredskapen i distriktene svekkes. Med økende klimaendringer og ekstremvær er det viktig å opprettholde mulighetene til å gjenopprette energiforsyningen så raskt som mulig – også i distriktene. Om det norske distribusjonsnettet skal være på hendene til et fåtall byselskaper, er det nettopp byene, hvor de økonomiske tapene ved utfall vil være størst, som vil bli prioritert. Dette strider imot målsettingen om bærekraftig næringsutvikling i distriktene, og det strider imot målsettingen om å opprettholde bosetting over hele dette langstrakte, fjellrike og værharde landet. I så fall er verdiene som er nedlagt for at konsulentparet i Fitjar skal kunne ha samme muligheter som i Bergen, kraftig redusert.

Dette er historien Stortinget bør ha i bakhodet når Senterpartiets forslag skal stemmes over. Vi håper hensynet til sunn utvikling også utenfor bykjernen, og konsulentparet på øya, vil være førende.