IMG_7570.jpg
Hundrevis av Fitjarbuere trakk til fjells under Midtfjelldagen sist lørdag. Her kjempes det i "Først til mølla" løpet (foto: Midtfjellet Vindkraft AS).
Midtfjelldagen 2018

Fra protest til folkefest

Energi

I den vesle vestlandsbygden Fitjar får tilreisende raskt øye på vindmøllene som kneiser i fjellsiden over sentrum, i et forblåst og kupert kystlandskap.

Lørdag 8. september var det folkefest i vindparken på Midtfjellet i Fitjar. Glade barn og voksne fylte parken med lek, motbakkeløp og turmarsj. Midtfjellet Vindkraft har sammen med det lokale idrettslaget arrangert Midtfjelldagen hver høst, som har blitt en stor folkefest for innbyggerne.

- Det ble en flott folkefest både på dagen og på kvelden – hundrevis av Fitjabuere trakk til fjells og mange glade ansikter, forteller Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet Vindkraft AS.

 Ordføreren i Fitjar Wenche Tislevoll er stolt over vindparken og opptatt av at det også skapes arbeidsplasser og verdier lokalt, både under anleggsfasen og etterpå.

 - Midtfjellet Vindkraft har blitt den største attraksjonen me har i Fitjar, sier en stolt og glad ordfører til KS Bedrift. Hun legger til: - Vi får mange besøkende til bygden for å se på vindmøllene og gå tur i området. Vi jobber med hvordan vi kan bli enda bedre til å utnytte denne attraksjonen knyttet til turisme og lokal verdiskapning.


Store og små koser seg på Midtfjelldagen med ulike aktiviter (foto: Midtfjellet Vindkraft AS).

Det ordføreren er aller mest stolt over er å ha fått til gode avtaler med Midtfjellet Vindkraft, som gir noe igjen til innbyggerne som bor her.

- Jeg tror de fleste innbyggerne nå ser verdiene av vindparken, som har blitt et populært sted for rekreasjon og trening. Men slik har det ikke alltid vært, forteller Hislevoll.

 En park for alle

Midtfjellet Vindkraft er opptatt av å bruke den nyeste teknologien for å skape gode vindresultater og miljøvennlig strøm, men legger også vekt på å være en park for alle med gode rekreasjonsmuligheter og tilrettelegging for sport og friluftsliv. Bygging av tretti kilometer vei sørger for at vindparken har blitt et rekreasjonsområdet som er lett tilgjengelig for folk flest.

- Det har utan tvil fått mange fleire opp av sofaen og opp i fjellet, til fots, sykkel eller ski om været tillet da.  Her er det turrundar som passar for mosjonistar og fjellgeiter.  Det er blitt eit viktig folkehelsetiltak, fortel Agnar Aarskog, styremedlem i Midtfjellet Vindkraft og styreleder i Fitjar Kraftlag SA.

Et krav fra politisk hold var at veien ikke ble ruvende, men liggende lavt i det kuperte landskapet og at møller ikke ble plassert på vernede områder. Dette har bidratt til å smi den endelige utformingen av vindparken.


Vindparken er godt synlig fra Fitjar sentrum, men veiene i fjellet er godt kamuflert av terrenget (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Lokal forankring – selv om eierne er utenlandske

Fitjar Kraftlag SA var initiativtaker til vindparken på Midtfjellet og fikk med seg grunneiere, kommunen og investorer, med blant annet Østfold Energi på laget. Eierandelen til kraftlaget har nå skrumpet inn til 3,5 prosent ettersom prosjektet har blitt oppskalert. I dag er den desidert største eieren det tyske investeringsfondet Aquila Capital (78,4%), som ble trukket inn etter hvert som prosjektet ble større og synkende kraftpriser gav økonomiske utfordringer. Men Fitjar Kraftlag spiller fremdeles en viktig rolle i Midtfjellet Vindkraft, noe som gjenspeiles i at de har en av fire plasser i styret.

- Lokalt eigarskap er viktig for at ein skal ha legitimitet, det gjev oss påverknad på det som skjer i fjellet.  Gjennom styrerepresentasjon så vil ein kunna få innsikt i det som skjer frå eit lokalt perspektiv. Det me som bur i Fitjar så kjenner på pulsen kva det vil sei å bu ved sidan av eit vindkraftverk. Ein kan få gjennomført i samarbeid med de andre eigarane positive tiltak i fjellet som fylgje av utbygginga, forteller Aarskog.

Se video-intervju med Agnar Aarskog, styreleder i Fitjar Kraftlag.

Det er ingen tvil at 55 vindmøller, som rager opp til 91 meter over bakken og har et vingespenn på inntil 117 meter, setter sitt preg på bygden, som har litt over 3000 innbyggere. Prosessen med å involvere og lytte til lokalbefolkningen og sørge for at bygden fikk noe tilbake var viktig for å skape en vindpark som folk kan bli glad i. Dette er ingen selvfølge og protestene var mange i oppstartfasen.

- Vi mottok protestbrev og klager og det vokste frem en motstandsgruppe Vern Fitjar fjellet. Vi hadde en-til-en møter med alle som kontaktet kommunen. Mange Fitjarværinger var redde for at vindparken skulle skape mye støy, og kommunen fikk fremforhandlet et skjerpet støykrav, som ble senket fra maks 45 til 43 desibel, sier Tislevoll.


Ordfører i Fitjar Wenche Tislevoll (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Fitjar-ordføreren forteller videre at kommunen fikk 10 millioner i en engangskompensasjon, men enda viktigere er at kommunen fikk forhandlet frem en egen avtale med utviklerne av vindparken, som sikrer vertskommunen inntekter så lenge anlegget er i drift.

- Dette er en eiendomsskatt på syv promille uavhengig av nasjonale bestemmelser. Etter siste utbygging vil dette utgjøre 11 millioner årlig. Dette er gode penger for en liten kommune som har store økonomiske utfordringer, sier Tislevoll.

I opptakten til det tredje og siste utbyggingstrinnet, som utgjør 11 vindmøller, mottok kommunen ikke en eneste henvendelse eller leserbrev. Tislevoll mener at dette vitner om en positiv holdningsendring.

 
Veien er bygget for å ruve minst mulig i landskapet (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

 Vindkraften boomer –men ikke for vertskommunene?

Vind er i vinden, bokstavelig talt. Fornybar kraft er blitt en etterspurt energikilde i Europa, som en følge av det grønne skiftet. I følge en artikkel i DN ligger det an til en syvdobling av norsk vindkraft de neste fire årene, og innen 2021 er det forventet at vindkraft vil utgjøre ti prosent av norsk kraftproduksjon. Denne utviklingen skaper store verdier for eierne og sikrer inntekter til statskassen.

Mens det tidligere var norske kraftselskap som investerte i vind, er det nå europeiske investorer og pensjonsfond som sørger for å få fortgang i vindkraften i Norge. Norske kraftselskap og investorer uteblir. Hvordan kan vi da sikre at vertskommuner får sin rettmessige andel av verdiskapningen ved vindkraftutbygging? Tross alt, beslaglegger vindkraft store landarealer, som kunne ha vært brukt til andre formål og det er lokalsamfunnene som må leve med vindparken tett inn på seg.

Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner mener det er på høy tid å likestille rammebetingelsene for vannkraft og vindkraft. Dette er også et sterkt ønske for ordføreren i Fitjar.

 - Vi har jobbet mye for å få til naturressursskatt, slik det fungerer for vannkraft. Dette innebærer en omfordeling av skatteinntektene fra stat til kommune, og således sikre at distriktskommunene som bærer naturinngrepene får noe igjen for dette, understreker Wenche Tislevoll.

KS Bedrift Energi støtter dette synet og har som utgangspunkt at naturressursskatt skal være teknologinøytralt. Dette prinsippet blir bare viktigere med den eksplosive veksten i vindutbyggingen som skjer nå.

- Dagens skatteregime betyr at vindkraftkommunene ikke får sin rettferdige del av verdiene som blir skapt. Naturressursskatt på vindkraftutbygging vil være god distriktspolitikk, påpeker Asle Strand, direktør for KS Bedrift Energi.


Vindmøller i solnedgangen er blitt et populært bildemotiv. Midtfjellet Vindpark er en av de største i Norge (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).