2018-03-16 Stortinget funksjonelt 01.jpg
KS Bedrift Energi samlet politikerne som stemte for forslaget til kraftkake på Stortinget etter avstemmingen. Fra venstre: Espen Barth-Eide (Ap), saksordfører Runar Sjåstad (Ap), Ole André Myhrvold (Sp) som var blant forslagstillerne, og Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi. ALLE FOTO: Morten Brakestad

Funksjonelt skille og lik nettleie: Det ble JA!

Energi • Energi

Kravet om funksjonelt skille for alle er historie. Lik nettleie over hele landet skal utredes. Stortinget stemte for standpunkt vi i KS Bedrift Energi og våre medlemsbedrifter har fremmet lenge. KS Bedrift ble omtalt flere ganger i løpet av debatten.

Lokalsamfunn og ledere av energibedrifter rundt i landet går en god tid i møte. Fredag vedtok Stortinget å skåne nettselskap med under 30.000 kunder fra kravet om funksjonelt skille. Dermed ga flertallet sin stemme til fortsatt god selskapsdrift i de lokale energibedriftene rundt i landet. Stemmen gikk også til opprettholdelse av kompetansearbeidsplasser og god beredskap i lokalmiljøene. Innstillingen fra komiteen innebærer en soleklar anerkjennelse av det gode og viktige arbeidet som gjøres for å sikre alle innbyggere tilgang til energi og bredbånd – viktige deler av grunnmuren i en moderne, desentralisert økonomi som den norske.

KS Bedrift ba ja-politikere til kraftkake på Stortinget etter avstemmingen.

Saken fortsetter under bildet

«Sterkt engasjement fra KS Bedrift»

Forslaget ble vedtatt etter tre kvarters debatt.

«Mange har engasjert seg i denne saken, og kommet med innspill. Spesielt engasjerte KS Bedrift seg sterkt, det samme gjorde El og IT. Vi mener kravet svekker beredskapen og er unødig dyrt. Kravet griper inn i eierskapet og hemmer utvikling», sa Energi- og miljøkomiteens saksordfører Runar Sjåstad (Ap) fra talerstolen under debatten.

SVs Lars Haltbrekken var enig.

«Nå får vi Stoppet en større sentralisering og byråkratisering enn det vi er pålagt av EU. Nå finner vi praktiske løsninger som fungerer og bidrar til lokalt eierskap til infrastruktur, heller enn å ri prinsipper. At det såkalte antibyråkrati-partiet Fremskrittspartiet ikke ser dette, er for meg en gåte» sa Haltbrekken.

Han understreket at alliansen som ønsket lovendring var bred, og pekte blant annet på KS Bedrifts innsats.

Tore Storehaug fra Kristelig Folkeparti plukket opp EU-tråden i sitt innlegg:

«Det er ikke nødvendig å være mer katolsk enn paven», sa Storehaug.

Senterpartiets Sandra Borch, som var blant dem som fremmet forslaget om å skåne små og mellomstore selskap fra kravet, pekte på behovet for å opprettholde beredskapen i distriktene.

Mot likere nettleie

Samtidig vedtok Stortinget at en utjevningsordning for nettleien skal utredes. Dette forslaget fikk full støtte, også fra regjeringspartiene, selv om det er uenighet om hvilke virkemidler som skal til.

«Vi kan ikke risikere at kommuner sier nei til fornybarprosjektet fordi kostnadene ved nettet blir for store for næringsliv og kunder», sa Høyres Liv Kari Eskeland.

Dermed går vi nok et skritt på veien mot lik nettleie over hele landet. Vi i KS Bedrift Energi har gjentatte ganger påpekt betydningen av at prisen for bruken av samfunnsmessig infrastruktur må være lik, uavhengig av hvor du bor. Så lenge vi lever i et land med mye vær, mye vind og mye geografi, er dette et viktig prinsipp. Prisingen av veier, telefonitjenester og post er basert på dette prinsippet.

Maktbalansen forskjøvet

Det er ikke tilfeldig at vedtaket ble så positivt som det ble. Da Energiloven ble vedtatt i 2016, var det med knappest mulig flertall. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Krf og SV var den gang ytterst lunkne til å innføre regulering som rammer de lokale bedriftene hardt, og som oppfattes som et ledd i en kampanje for å redusere antall nettselskap. Ettersom loven ikke trer i kraft før i 2021, kjenner vi ikke til noen eksempler på lokale selskap som allerede har innført et funksjonelt skille. Da maktbalansen på Stortinget ble noe endret i fjorårets valg, lå landet åpent for en endring av loven.