2019-02-01 Andres Sætre Tinn 01.JPG
Andres Sætre har ledet Tinn Energi siden 1997 og forbereder seg på å overlate roret til andre. Med Sætre i direktørstolen har Rjukan tatt steget inn i dataalderen, og solen har kommet til byen. Alle foto: Audun Kolstad Wiig
Hva gjør de lokale energiselskapene når næringsgrunnlaget endres?

Gir kraft til Norges grønne hukommelse

Energi

Det er stille i Rjukans mektige industrihaller, men arvesølvet fra fossefallene foredles i en ny og voksende virksomhet. Tinn Energi gir kraft til Norges grønne hukommelse.

Innbyggerne får tilgi følgende påstand: Byen ble bygget på et nokså usannsynlig sted. Vinterstid ligger Rjukan bokstavelig talt i en skyggenes dal, inneklemt mellom Gaustatoppen og Hardangervidda. Hadde det ikke vært for fossefallene i området, hadde heller ingen sagt «Her skal byen ligge». Da det storslåtte vannkraftverket Vemork åpnet i 1911, var det med verdens største produksjonskapasitet. Noen år etter ble det like monumentale Såheim Kraftverk bygget i sentrum av Rjukan. Vannkraften la grunnlaget for Norsk Hydros industriimperium. Dalbunnen ble raskt en boltreplass for en ny generasjon rike industrialister og en hærskare arbeidere.

Batmans kappe

Det synes. Byggene som kneiser i dalsøkket er som hentet fra Gotham City. Det er nesten så man ser skyggen av Batmans kappe mellom veggene. Men fra midten av forrige århundre gikk det nedover. Gradvis flyttet industrien ut, og både overklasse og arbeiderne flyttet etter. Vemorks turbiner spant for siste gang på 1970-tallet. I dag huser de store hallene Norsk Industriarbeidermuseum. I det hele tatt er det et umiddelbart museumspreg over byen.

«I dag foregår en sterk sentralisering hvor distriktene tømmes for kompetanse og midler. Når lokalsamfunnene svekkes, mister landet en viktig del av sin identitet. Det som forsvinner, kommer ikke tilbake. Da gjelder det å se seg om etter nye muligheter», sier Andres Sætre, direktør i det lokale kraftselskapet Tinn Energi.

For bak museumsfasaden er det mye på gang i dalbunnen. Dette er historien om en snuoperasjon, og om hvordan en gammel industri har avfødt en ny.

Fredet kontrollrom: Interiøret og fasade i flere av Rjukans industribygg er fredet. Andres Sætre møter montør Svein Ove Jakobsen i det gamle kontrollrommet på Hydro-anlegget i Rjukan.

Fibereventyr

Da industrihallene tømtes, stod et kraftig nett tilbake. Med dette nettet, understøttet av sterk fiber, legger Tinn Energi grunnlaget for ny og fremtidsrettet næringsvekst.

«Kommunen ga oss oppdrag å bygge fiber for å modernisere bygda. Fiberutbyggingen tok for alvor av i 2006. Så tok vi initiativ til ATB Nett, som knytter sammen fiberen i Telemark, Aust-Agder og store deler av Buskerud, og senere Sogn», sier Sætre.

Mens fiberutbyggingen skjøt fart rettet kommunen et nytt, stort ønske til Tinn Energi: Utred muligheter for ny næringsvekst i området. Med sterkt nett, robust og sammenkoplet fiber og tilgang på grønn og relativt billig kraft i overflod. Tinn Energi så tidlig at Rjukan var egnet til det som da var en industri i støpeskjeen internasjonalt.

Datalagring.

Grønn hukommelse

I dag drifter datalagringskjempen Green Mountain to serverhaller i Rjukan. Seks nye haller skal bygges og en ny milliard investeres, noe som skaper store ringvirkninger i det lokale næringslivet. Tinn Energi er i ferd med å forsterke nettet inn til området.

«Fremover skal vi gi mer kraft til Norges voksende, grønne hukommelse», sier direktøren.

Hjulpet av fritak for elavgift er datalagringen i dag i ferd med å ta av over hele landet. Mange lokale energiselskap får hyppige forespørsler om tilgjengelig kapasitet. Tinn Energi tok tidlig beslutningen om å konsentrere seg om kjernevirksomheten, og å overlate bygging og drift til kommersielle aktører.

«Tinn Energi ligger ti år foran resten av bransjen. Vi har fått mange og verdifulle erfaringer innen denne industrien. Mitt råd til andre lokale kraftselskaper er først og fremst å konsentrere seg om det de kan, nemlig drift av nettet og fiberen, og overlate det kommersielle til andre», anbefaler Sætre.

Den gamle kraftkrevende industrien har gitt plass til en ny: Datalagring. 

Bringer sola til byen

Mens Rjukan har tatt et sjumilssteg inn i dataalderen, har byen også tatt et steg ut av skyggedalen. I 2013 ble sola brakt til sentrum, da en lokal ildsjel realiserte en gammel idé om et solspeil i skråningen over byen. Speilet lyser opp et kvadratisk område på torget, et prosjekt som raskt vakte internasjonal oppsikt.

«Tinn Energi har bidratt med midler og bygget energiløsningen til prosjektet. Ettersom det tross alt er et solspeil, driftes det av solenergi og en vindmølle tilkoplet et batteri», sier Sætre.

Og sola blir fremover et satsingsområde for selskapet. Så langt har Tinn Energi én plusskunde, en entusiastisk bonde med paneler på låvetaket. Nå ser selskapet selv på muligheten for å bygge paneler på et eget lagerbygg, for å utvikle kompetanse på energiformen.

«Akkurat som sola er viktig for Rjukan, er solenergien viktig for verden. Vi er sikre på at solkraften kommer for fullt», sier Sætre.

Turister og spioner

Sætre er i ferd med å takke for seg og overlate direktørkontoret til en etterfølger. Etter 22 år som leder kan han se tilbake på en periode med store omveltninger for kraftbransjen, ny verdiskaping i Rjukan og et oppsving i turismen. Den Unesco-listede industriarven trekker besøkende, mens alpinanlegget og hytteområdet rundt Gaustablikk – et turistanlegg hvor Tinn Energi var en tidlig investor (selskapet har nå solgt seg ut) – har gjort Tinn til en betydelig hyttekommune.

«Etter at fiberen ble lagt til hytteområdene, starter helgen på torsdag for mange av hytteeierne. Våre montører står parat til å rykke ut i helgen for å gjenopprette strømmen til en hytte, om den faller ut. Jeg tviler på at store selskap i sentrale strøk ville ytt samme service», sier Sætre.

Industriarven og Rjukans dramatiske krigshistorie har gjort byen til kulisse for filminnspillinger, blant annet Snømannen og seriesuksessen Kampen om tungtvannet. Og om det ikke er Batmans kappe vi ser mellom de strenge fasadene, sies det at andre hardtslående filmhelter er på vei.

Sætre smiler.

«Nå går ryktene om at Rjukan kan bli innspillingssted for den neste James Bond-filmen. Det vil sette byen ytterligere på kartet».