Energibransjens forventninger til statsbudsjettet 2020 - krediter Riccardo Annandale.jpg
KS Bedrift Energi har oppsummert sine forventninger til statsbudsjettet 2020. (Foto: Riccardo Annandale)
Statsbudsjettet 2020:

Hva kan energibransjen forvente seg av statsbudsjettet?

Energi

I år har fornybar energi for alvor kommet på dagsorden. Klimaendringene er i fokus. Og rammeplanen for vindkraft får mange til å rase. Vi har oppsummert våre forventninger til statsbudsjettet som kommer 7. oktober.

Tariffutjevning

Olje- og energidepartementet behandler for tiden Stortingets vedtak om en utredning av modeller for utjevning av tariffer i nettet. Det kom som en stor overraskelse at olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg avviste Stortingets ønske om en utredning i statsbudsjettet for inneværende år. Men vi antar at regjeringen sammen med NVE nå er på rett spor.

Vi forventer at departementet i budsjettet som kommer på mandag vil vie mer enn et kort avsnitt til tariffutjevning.

KS Bedrift Energi antar at potten for utjevning av tariffer i statsbudsjettet, som i de siste årenes statsbudsjett er satt til null, neppe vil øke i 2020-budsjettet. Vi har tidligere tatt til orde for at det bør settes av midler over denne potten inntil en varig ordning med tariffutjevning er på plass.

Når vi gjennom flere år har sett hvordan Freiberg har håndtert utjevningsordningen har vi liten tro på at det kommer midler over statsbudsjettet. På den andre siden har statssekretær Rikard Gaarder Knutsen gitt klare signaler om at regjeringen denne gangen tar Stortingets vedtak om en utredning på alvor.

Vi kan dermed forvente å få noen signaler i statsbudsjettet, men vi antar at den endelige konklusjonen vil komme på vårparten 2020.

Grunnrenteskatt

Kraftskatteutvalget har nylig levert sin utredning. Den har vakt harme i store deler av Kommune-Norge, samt i energibransjen for øvrig. Det virker derfor usannsynlig at forslaget til statsbudsjett vil inneholde prinsipielle endringer i grunnrentebeskatningen, spesielt ettersom aktører i regjeringspartiene tidligere har vært kritiske til skattenivået på vannkraften.

Grunnrenteskatten har økt gradvis i løpet av den siste stortingsperioden.

Provenynøytralitet har vært et viktig stikkord i fastsettelse av grunnrenteskatten. Dersom regjeringen setter selskapsskatten ytterligere ned, noe det ikke er konkrete signaler om, kan en forvente at grunnrenteskatten økes ytterligere, slik utvalget foreslår.

Selv om det neppe foreslås store endringer i skatt på vannkraft i statsbudsjettet, kan vi forvente at det vil komme signaler om beskatning av vindkraftsektoren. Sanderud-utvalget foreslår at man ser nærmere på dette, og vi antar at regjeringen er i full gang med det. Vi mener motstanden lokalt mot vindkraftutbygging fører til at regjeringen må se på ordninger hvor en andel av beskatningen tilfaller lokalsamfunnene.

Elavgift

Regjeringen har de siste årene konsekvent falt for fristelsen til å øke elavgiften, noe som i praksis er en skatt på bærekraftig forbruk. Siden dagens regjering overtok, har elavgiften økt med mer enn 40 prosent. I dag utgjør skatt og avgifter en stor del av nettleien. Samtidig som «alle» vil elektrifisere den norske økonomien, og «alle» frykter at nettet blir for dyrt for den vanlige kunden, er det få som har protestert mot økninger i elavgiften. Elavgiften er dessverre en lett avgift å øke.

Vi forventer at avgiftens ferd oppover vil fortsette. Datasentre er blitt fritatt for avgiften, for å stimulere til økt aktivitet i denne industrien. Venstre har tidligere tatt til orde for fritak for ladestrøm til ferger og elbiler. Ettersom Venstre har Klima- og miljødepartementet, er dette trolig en viktig sak for partiet. Dersom partiets ønske imøtekommes av de øvrige regjeringspartiene, kan vi forvente at avgiften skrus opp for øvrige brukere.

Elavgiften er en avgift på et forbruk vi ønsker mer av - fornybar kraft. Forurenser betaler må være et førende prinsipp. En lavere elavgift kan og bør kompenseres med økning i avgifter på forurensende forbruk. Vi i KS Bedrift Energi er også bekymret for kostnadsøkningen i det norske nettet, en kostnadsøkning som i stor grad bestemmes av faktorer selskapene selv ikke har kontroll over. Derfor ønsker vi at avgiften skrus kraftig ned.

Forskning og utvikling

Forskningsinnsatsen innen fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk bør økes. Om Norge skal gå foran i det grønne skiftet, trengs det mer, og ikke mindre, forskning på hvordan energisektoren kan bidra til reduksjon av nasjonale og globale klimagassutslipp.

En betydelig styrkning av forskningsinnsatsen er ønskelig. Bevilgningen til ENERGIX-programmet bør minimum ligge i området 300-350 millioner kroner, og helst betydelig høyere.

Tilskudd til bredbåndsutrulling

For inneværende års statsbudsjett foreslo regjeringen å bevilge 100 millioner kroner til bredbåndsutbygging i distriktene. I de videre forhandlingene ble summen økt til 200 millioner kroner. Ytterligere 40 millioner kroner ble avsatt til å etablere en pilot knyttet til alternativt nasjonalt nett.

Vi forventer at det foreslås en bevilgning på om lag samme nivå som for inneværende år. Beløpet bør imidlertid økes kraftig da behovet fortsatt er stort. Og her kan regjeringen oppnå mye med en relativt begrenset innsats. Erfaringen er at tilskuddet utløser 3-4 ganger så høyt bidrag fra lokale krefter.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighets (NKOMs) dekningsrapport for 2018 viser at 82 prosent av husstander har tilbud om høykapasitetsnett. I mer grisgrendte områder er det under halvparten som har denne tilgangen. Det trengs en betydelig sum for å nå målet om høykapasitetsnett, og bevilgningen bør minst ligge på 300-400 millioner kroner.

Få endringer i Stortinget

I motsetning til tidligere år har regjeringen nå flertall i Stortinget. Det betyr at svært få millioner vil bli flyttet på i Stortinget denne høsten.

Det er på den ene siden positivt, da vi får mer forutsigbarhet. På den annen side har KrF i opposisjon vært en pådriver for økte bevilgninger til bredbånd og en ordning med likere nettleie. Når de nå legger frem sitt første budsjett i regjering sammen med Høyre, FrP og Venstre, får vi håpe de viktige sakene for KS Bedrift Energi er ivaretatt.