TarjeiAasland17032016.png
Saksordfører Terje Aasland får ikke svar fra regjeringen på gjentatte spørsmål om konsekvensene av lovendringen

Funksjonelt skille innføres i energibransjen på tross av dårlig begrunnelse

Energi

Torsdag 17. mars ble endringene i energiloven vedtatt i Stortinget. KS Bedrift fulgte debatten i Stortinget. Innstillingen ble votert over torsdag kveld. Det ble dessverre flertall for endringene. Mindretallet, bestående av Ap, Sp, SV og KrF, var klare og tydelige i debatten: Dette forslaget gir mer byråkrati og høyere nettleie i distriktene.

Tilhengerne av endringene, H, Frp, V og MPG, hadde store problemer med å dokumentere at forslaget gir noen fordeler. Det ble mye skrivebordsteori og påstander som er lette å tilbakevise eller forklare.

Feil bruk av tall fra rapporter

NVE som faginstans ble også bortimot misbrukt. Det ble i debatten vist til NVEs rapport 28 om utvikling av nøkkeltall, og påstått at kostnadene er lavere for selskaper med selskapsmessig og funksjonelt skille. NVE har aldri påstått at det er en årsakssammenheng og KS Bedrift har tidligere tilbakevist dette. NVEs rapport viser derimot at det er en sammenheng mellom størrelse og kostnader. Det er naturlig nok billigere å drive store selskaper i tettbygde strøk. Men det kan umulig være riktig å bruke dette som begrunnelse for å påføre distriktskunder økte kostnader.

En kuriositet var det også at det ble hevdet fra Frp at det ikke er mulig å få tall om kostnader fra energiselskapene fordi "Det er rett og slett slik at kostnadene ligger i bedriftene – vernet i så måte – og det ville ha vært en merkelig framgangsmåte dersom man skulle blottlegge disse bedriftene for svært sensitiv informasjon." Til det må vi si at de små selskapene har delt sine tall villig vekk for å hjelpe til å dokumentere disse kostnadene.

Er flertallet varme tilhengere av byråkrati?

Et ubestridt faktum som også kom fram i debatten, er at forslaget enten vil gi sentralisering eller høyere tariffer. Statsråd Tord Lien og hans støttespillere forsøkte med mindre hell å argumentere for at de ikke ønsket noen av delene. Fakta at kostnadene vil øke for mindre selskaper i distriktene. Dette øker tariffene. Det igjen kan føre til at eierne blir nødt til å selge virksomheten, noe som vil gi sentralisering.

Det var ellers en levende debatt mellom tilhengere og motstandere av forslaget. SVs Heikki Holmås kalte Frp «økt-nettleie-partiet», med henvisning til de økte kostnadene forlaget gir. Saksordfører Terje Lien Aasland fra Ap stilte seg undrende til at Venstre og Frp plutselig var blitt varme tilhengere av mer byråkrati og statlige pålegg, noe de har markert seg som motstandere av tidligere. KrFs Rigmor Andersen Eide mente at forslaget om det funksjonelle skillet har så vidtrekkende konsekvenser for selskaper i distriktene, at det ikke kan gjennomføres uten en konsekvensutredning. Senterpartiets Marit Arnstad var opptatt av at dette rammer mindre næringsaktører i distriktene, noe partiet stiller seg uforstående til at regjeringen ønsker.

 

Her kan du lese energi- og miljøkomiteens innstilling til endring av energiloven.

KS Bedrift vil følge denne saken nøye både i det regulatoriske arbeidet og med tanke på politisk påvirkning.

Her ser du debatten på Stortingets Nett-TV arkiv. Behandlingen av endring av energiloven starter 2,02 minutter uti sendingen.

Her ser du voteringen av endring av energiloven som starter 3,36 minutter uti sendingen.