NVE bygning02.JPG
Mye på gang i NVE-bygget: Endringene i reguleringen av kraftbransjen er mange.
Lovendringer for energibransjen:

Lang liste med NVE-saker

Energi

NVE og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) jobber til enhver tid med saker av stor betydning for de norske kraftselskapene. Her har vi samlet pågående og nylig avsluttede saker i en oversikt.

2018 ble et merkeår for NVE. Da innførte direktoratet et selskapsmessig skille (dog ikke funksjonelt), og opprettet RME som regulerende myndighet for nettselskapene. I løpet av fjoråret jobbet NVE/ RME også på en rekke saker av stor betydning for norske kraftselskap. Regulatoren har videre varslet at flere viktige saker er i emning.

Dette er en kort oversikt over viktige vedtak fattet det siste året, og status på flere profilerte saker.

Avsluttede saker

Nye regler om anleggsbidrag var lenge etterlyst fra deler av bransjen, som har hatt høyst ulik praksis i finansiering av prosjekter ved bruk av anleggsbidrag. NVE vedtok i 2018 nye regler som tilsier at alle nettselskap fra første januar i år må ta anleggsbidrag ved ny nett-tilknytning eller oppgradering av eksisterende nett, mens det tidligere het at nettselskap kunne kreve anleggsbidrag. Regelendringen gjelder også for regional- og transmisjonsnett. Mens adgangen til å gi bunnfradrag er opphevet, kan nettselskapene i henhold til det nye regelverket bare kreve at kunden dekker kostnadsoverskridelser på inntil 15 prosent i forhold til anleggsbidraget kunden får estimert i forkant.

Nye KILE-satser ble publisert høsten 2018, etter en vinter som var preget av en rekke og langvarige utfall. I hovedsak tilsier de nye satsene at KILE for kortere avbrudd, spesielt avbrudd under 1 minutt, blir vesentlig høyere, mens KILE-beløpene på vinteren blir høyere om de ikke er varslet på forhånd. Samtidig blir det større forskjeller i KILE mellom sommer og vinter, mens KILE ved varslede avbrudd blir lavere for avbrudd med varighet over 2 timer. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2020.

NVEs referanserente for nettselskapenes inntekter er blitt senket fra 6% til rundt 5,6% (ved 100% effektivitet), etter at NVE justerte parameterne i modellen. Det viktigste grepet er at den nøytrale realrenten i egenkapitalleddet ble endret fra 2,5 til 1,5 %. Den nye modellen ble tatt i bruk fra 1. januar 2019.

Splitt av felles kunde- og måleverdidatabaser er et krav som skulle tre i kraft fra 1. januar i år. På grunn av de stadige utsettelsene i Elhub-prosjektet, besluttet NVE å utsette fristen for splitt av databaser til 1. januar 2021.

Endringer i beredskapsforskriften trådde i kraft 1. januar i år. Endringene gjelder i særlig grad skjerping av krav innen IKT-sikkerhet, i tillegg til forenklinger knyttet til klassifisering av produksjonsanlegg. Endringene ble vedtatt etter en større undersøkelse om IKT-sikkerheten i kraftsektoren, publisert i 2017. NVE har publisert en foreløpig tilleggsveileder til direktoratets veileder fra 2013, og tar sikte på å revidere hele veilederen i løpet av 2019.

Her finner du også presentasjoner fra et seminar om endringene i beredskapsforskriften.

Pågående saker

Politiattest: I tillegg sendte Olje- og energidepartementet i oktober 2018 ut en høring om innhenting av politiattest. Beredskapsmyndigheten får hjemmel til å gi forskrift om at enheter som inngår i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) kan kreve fremlagt politiattest fra personer som skal ha tilgang til klassifiserte anlegg, altså anlegg og system av vesentlig betydning for kraftforsyningen. Mens OED mener det er spesielt anlegg av klasse 3 som bør dekkes av hjemmelen, foreslås det å gi beredskapsmyndigheten anledning til å utforme et generelt krav om innhenting og fremlegging av politiattest. Nærmere avgrensning kan gjøres i forskrift. Høringsfristen er 18. januar.

Effekttariffer har lenge ligget på tegnebrettet, men det har vist seg heller vanskelig å forene ulike hensyn som må ligge til grunn for valget av modell. Bransjen har sprikt i spørsmålet, og tidligere konsepthøringer har ikke vist noen klare preferanser. Da NVE i fjor publiserte et forslag om abonnert effekt, var reaksjonene heller kjølige. NVE har varslet at et oppdatert forslag skal legges frem i løpet av første kvartal 2019.

Inntektsrammemodellen er varslet å skulle få en nokså omfattende overhaling de kommende årene. Mens NVE vil fjerne minimumsinntekten, planlegger direktoratet også endre vektingen av selskapets kostnader mot bransjens kostnader, fra dagens 40-60 til 30-70. Dette er endringer NVE har varslet vil kunne komme i løpet av 2019.

I tillegg vil direktoratet undersøke hvorvidt bruken av anleggsbidrag kan gjøres nøytralt innenfor modellen. Listen over rammevilkår er under oppgradering, mens NVE også utreder muligheten for å gjøre transportert effekt til en oppgave, noe som kan bidra til å redusere negative insentiver for nettselskapene i elektrifiseringen av transportsektoren. Det er uklart når disse endringene vil kunne komme. NVE har indikert en tidsramme på minst to år.

Selskapsmessig og funksjonelt skilleStortinget vedtok i mars 2018 at nettselskap med færre enn 30 000 kunder skulle slippe kravet om funksjonelt skille, og ba regjeringen komme med forslag til lovendring. NVE og OED har siden arbeidet med endringene, som når ferdig skal sendes på høring før den legges frem for Stortinget. NVE sendte i høst et notat til bransjeorganisasjonene. Siden er det blitt stille rundt saken.

Merkevare og nøytralitet er en forskriftsendring som henger sammen med kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille. I dag er det 91 nettselskap med tilsvarende logo som integrert kraftleverandør eller som kraftleverandør i samme konsern. NVE skriver på nettsiden det skal utarbeides et forslag til endringer i avregningsforskriften for å redusere risiko for kryssubsidiering mellom selskapene, og å redusere forvirring hos forbrukere gjennom krav til en differensiert merkevare. Det er tidligere varslet at forslag til forskriftsendringer vil komme ved årsskiftet 2018/2019.