gult kort tariffutjevning.jpg
Vi gir Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg gult kort for manglende utført oppdrag, og ber om at Olje- og energidepartementet faktisk følger opp Stortingets vedtak. Foto: iStock/ Wikimedia Commons/ Fremskrittspartiet
OEDs utredning av alternative modeller for nettutleie:

Oppdrag ikke utført

Energi • Energi

Oppdraget fra Stortinget til Olje- og energidepartementet var klart: Utred alternative modeller for utjevning av nettleie, kom tilbake med egen sak til Stortinget i løpet av høsten. Det var tydeligvis et Mission Impossible for departementet.

I mars ga Stortinget enstemmig oppslutning til et representantforslag fra Tore Storehaug (Krf). Sogningen Storehaug er opprørt over at samfylkinger betaler en nettleie som er langt høyere enn i Oslo, samtidig som fylket huser mye av kraftproduksjonen som varmer baderomsgulv i nettopp hovedstaden. Samtlige partier ønsket å utrede modeller for en landsomfattende utjevning av nettleien, og ba regjeringen presentere en slik utredning i en egen sak i løpet av høsten.

På mandag så vi resultatet, under fremleggelsen av forslag til statsbudsjett. Kapittel 12 i OEDs budsjettproposisjon bærer tittelen «Utjamning av nettariffane i Noreg». Konklusjonen er følgende: «Det blir ikkje lagt opp til å innføre ei ordning for utjamning av nettariffar (…) Fusjonar har vist seg å ha ein sterkt utjamnande effekt, og er ei ønskt utvikling».

Hvor er de alternative modellene?

Regjeringen og NVE har lenge hatt som mantra at Norge er best tjent med fusjoner i bransjen. Slik sett er kanskje ikke svaret fra departementet spesielt overraskende. Det som derimot er overraskende, er at departementet så åpenlyst velger å se bort fra et enstemmig stortingsvedtak. OED beskriver selv fremgangsmåten:

Departementet ba NVE om å oppdatere tallgrunnlaget fra en utreding i 2010, og vurdere om forutsetningene for konklusjonen har endret seg siden da. Departementet ønsket også at NVE skulle vurdere om tariffen til kunder i distribusjonsnettet i områder med mye innmating i regionalnett er dyrere enn andre steder i landet.

Oversatt: Departementet ba NVE blåse støv av gamle papirer, og pakke dem inn i nytt gavepapir. En utredning av alternative modeller kan vel neppe dette kalles.

Vi vil se NVEs utredning

Det som også er overraskende, er at kapittelet fra departementet fremstår som tynt. OED anerkjenner blant annet at inntektsrammen til selskapene er påvirket av naturgitte forhold som klima, topografi, alder på nettet og selskapenes relative kostnadsnivå, men vier ingen plass til de ulike kostnadselementenes betydning. NVE har også meldt tilbake til OED at det ikke er sammenheng mellom innmatet produksjon og nettkostnad. Vi er overbevist om det motsatte, og vil gjerne se NVEs materiale på punktet.

OED skriver også at «hovedsakelig har selskap med flest kunder også lavest nettkostnad». Selvfølgelig. Selskapene med flest kunder har som regel store kundekonsentrasjoner i relativt avgrensede områder. Dermed blir det flere kunder per meter høyspentnett, og dermed lavere kostnad per kunde. Og har fusjoner virkelig en slik utjevnende effekt? Departementet hopper elegant bukk over det faktum at enkelte selskap etter oppkjøp beholder ulike tariffer i ulike områder, som vi har sett i Trøndelag. Der ble det sett på som lite ønskelig at kunder i det ene området skulle subsidiere kunder i det andre.

Stor ståhei for ingenting

Skal sammenslåing være middelet for utjevning av nettleie, er det bare ved å slå sammen alle distribusjonsselskap til ett at vi oppnår full utjevning. Er det virkelig ønskelig? Sikkert er i alle fall at dominerende, selvsikre selskap i ulike deler av landet vil kjempe med nebb og klør for å skyte ned et slikt forslag. Tidligere fusjonsprosesser mellom storselskap har strandet som følge av spørsmål om makt og ære. Og om vi slår sammen alle selskap innenfor enkeltfylker, vil de regionale forskjellene i Norge fremdeles være så store at vi kan snakke om stor ståhei for ingenting.

Til sist: Departementet frykter at en utjevningsordning vil føre til endringer i reguleringen av nettselskapene. Men om vi ender opp med så få selskap som departementet virker å ta til orde for, blir det i alle fall nødvendig med en fullstendig overhaling av inntektsreguleringen av bransjen.

Tore Storehaug er skuffet over at departementet ikke har utført oppdraget, slik han skriver i en gjestekommentar her i KS Bedrift Energi. Det er vi også. Departementet hadde tydeligvis håpet at kapittelet i budsjettproposisjonen skulle stikke hull på ballongen. Effekten er den motsatte. KS Bedrift Energi, Tore Storehaug og andre som mener at en samfunnskritisk infrastruktur skal koste likt for oss alle, vil forfølge saken.