Fosen vind.jpg
Foto: Fosen vind.

Offentlig eierskap til vindkraften – en god idé?

Energi

SV har fremmet forslag om å be regjeringen endre konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det blir de samme krav til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft. Er dette en god idé, eller vil det svekke satsingen på vindkraft?

Samtidig ber SV om en utredning om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for vannkraft. Og forslag om en naturressursskatt for vindkraft slik det er for vannkraft, og som skal komme kommunene til gode.

Konsesjonslovgivning

Forslaget om endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft må forstås slik at det skal gjelde fremtidige konsesjoner og ikke ha tilbakevirkende kraft. Konsekvensen blir da at ny vindkraftproduksjon, og eventuell overdragelse til ny eier av slik produksjon, skal ha minimum 2/3 offentlig eierskap.

Så langt er en betydelig andel av den vindkraften som er utbygd i Norge finansiert og eid av private, og i stor grad utenlandske, interesser. Vi i KS Bedrift Energi mener at slikt forslag om krav til offentlig eierskap vil virke dempende på investeringstempoet på vindkraft fremover. Gitt behovet for økt satsning på fornybar energi som et av de viktigste verktøy for å løse klimautfordringene, vil dette være uheldig.

Hjemfallsordningen

Hjemfallsordningen ble vedtatt i 1909 for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. I 2008 ble ordningen erstattet med krav om offentlig eierskap til nye vannkraftverk, slik SV nå har foreslått for vindkraft.

En innføring av både krav til offentlig eierskap og hjemfall vil ikke være naturlig. I tillegg vil en forskjellsbehandling av for eksempel vindkraft eid 100 prosent av det offentlige og den øvrige vindkraften være i strid med EØS-reglene, jamfør EFTA-domstolens beslutning i 2007.

Naturressursskatt

Finnes det gode argumenter for å innføre naturressursskatt for vindkraft? For det første kan det argumenteres for at vindkraft i like stor eller større grad enn vannkraft båndlegger bruk av areal og natur som i begrenset grad vil kunne benyttes av lokalbefolkningen og andre. I tillegg vil en slik skatt sikre at en større andel av verdiskapningen blir i kommunen som er berørt.

Eierne av vindkraften vil få redusert selskapsbeskatningen tilsvarende og i sum er dette «kun» en overføring av skatt fra staten til kommunen. Dette betyr igjen at kommunen vil få mer igjen for å avgi areal og få store vindturbiner med de støyproblemene og andre ulemper dette medfører i nærområdet. Som en konsekvens vil dette kunne føre til en mer positiv innstilling lokalt til ny vindkraft. KS Bedrift vil derfor støtte dette forslaget.

Grunnrenteskatt for vindkraft?

Bakgrunnen for grunnrente er at verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i prosessen, som oljeutvinning og vannkraft. Verdien av oljen i bakken og vannet i fossen representerer den største verdien i disse prosessene og tilhører fellesskapet. 

Det kan også argumenteres at dette gjelder vindkraft. Vannkraft og petroleumsvirksomhet er begge underlagt grunnrentebeskatning, men med ulike regler og skattenivåer. For vindkraft er det en økende aksept, også blant utbyggere og eiere for en grunnrenteskatt når denne virksomheten blir tilstrekkelig lønnsom. Med en fortsatt kostnadsreduksjon innenfor vindkraft vil dette ganske snart bli en realitet.

Kraftbransjen er i dag svært lite fornøyd med regelverket for grunnrenteskatt. Skal det inkluderes nye produksjonsformer i skattegrunnlaget bør det sees i sammenheng med det arbeidet som ekspertutvalget for kraftskatt, ledet av Per Sanderud, utfører. Dette arbeidet vil forhåpentligvis lede til forbedringer i prinsippene og regelverket for grunnrenteskatt.

KS Bedrift har tidligere, med bakgrunn i samfunnsøkonomiske hensyn, argumentert for at all kraftproduksjon bør likebehandles. Det vil sørge for at de beste prosjektene bygges ut til lavest mulig kostnad og til minst mulig ulempe for storsamfunnet.

Når politikerne nå tar opp rammebetingelse for vindkraft til debatt, bør de se på hele bildet, ikke bare utvalgte deler.