Foto: Tore Sætre/ Wikimedia Commons
Tar feil om funksjonelt skille: olje- og energiminister Terje Søviknes. Foto: Tore Sætre/ Wikimedia Commons

Søviknes er selvmotsigende om funksjonelt skille

Energi

I et svarbrev på Senterpartiets forslag om å skrape kravet til funksjonelt skille for selskap med under 30.000 kunder viser Olje- og energidepartementet svak forståelse for saken.

Ikke overraskende er olje- og energiminister Terje Søviknes heller avvisende til Senterpartiets forslag, som skal stemmes over i Stortinget 16. mars. Det som er mer overraskende, er innholdet i statsrådens svarbrev.

For det første ser Søviknes ut til å mene at kravet om funksjonelt skille er løsning på et problem som vi i KS Bedrift Energi mener ikke finnes. Heldigvis er mange enige med oss. I brevet skriver ministeren at «konsernet som helhet vil kunne ha insentiver til å utnytte nettforetaket i strid med regelverket, herunder reglene om kryssubsidiering og nøytral opptreden». Med dette tas det til orde for å opprette et dobbelt sett av regler for samme sak. Reglene som forbyr kryssubsidiering er klare nok som de er. Landets energiselskaper har vist aktsomhet overfor dette regelverket. Vi i KS Bedrift Energi har lett med lys og lykter etter eksempler på selskap som ikke opptrer i overenstemmelse med dagens lov. Vi har vi ikke funnet noen. Søviknes skriver videre at et selskapsmessig og funksjonelt skille vil begrense «mulighetene til kryssubsidiering og feilallokering av kostnader». Hvordan kommer han beleilig nok ikke nærmere inn på.

For det andre ser statsråden ut til å foreskrive en feilaktig medisin for pasienten. Søviknes skriver at «hensikten med reglene er å sikre at nettvirksomhet drives så effektivt som mulig, slik at nettariffene ikke blir høyere enn nødvendig, og slik at kundene ikke betaler mer enn nødvendig for bruk av nettet». Dersom Søviknes leser NVEs egen statistikk, vil han se at en rekke mindre selskap er særdeles effektive. Nok en gang må vi påpeke at tariffene i liten grad påvirkes av selskapenes effektivitet. Det som avgjør nivået på tariffen, er naturlige forhold i dette geografisk krevende landet. Dette vet NVE, som tar høyde for en rekke naturgitte faktorer når selskapenes inntektsramme tildeles. Landet er som kjent ikke flatt. Merkelig nok ser departementet ut til å tro noe annet.

For det tredje ser det ut til at Olje- og energidepartementet besitter et svakt informasjonsgrunnlag i denne saken. Statsråden henviser til Reiten-utvalgets utredning for å begrunne kravet om et funksjonelt skille. Søviknes skriver at ekspertgruppens anbefaling «var basert på samfunnsøkonomisk teori, teorier for selskapsanalyse og vurderinger av en rekke internasjonale studier av temaet og norske forhold». Nettopp dette – at anbefalingen var basert på teoretiske forhold og ikke praktisk forståelse – er årsaken til at flere partier krevde en grundig konsekvensutredning før energiloven skulle stemmes over. Vi mener det er betenkelig at departementet helhjertet går inn for en sak uten å ha oversikt over konsekvensene. Som vi har påpekt en rekke ganger er de uheldige effektene av et krav om funksjonelt skille sammenslåinger, en svekkelse av beredskap og tapping av distriktene for kompetanse.

Til sist er det flere merkelige påstander i svarbrevet. Blant annet skriver statsråden at det «ikke er holdepunkter for å hevde at små, lokale og kommunale selskap verken har vært eller er avgjørende for bygging og drift av infrastruktur». Ser vi bare på utrullingen av bredbånd, som har bidratt til at bygda har fått nyte av samme tilbud som byen, er det tydelig at dette er feil.

Statsrådens svarbrev tjener til lite annet enn å bekrefte at begrunnelsen for kravet om det funksjonelle skillet er å legge til rette for sammenslåinger og oppkjøp. Det er det noen som tjener på. Det er mange som taper.