Per Sanderud - for nettvisning - krediter NVE.jpg
Per Sanderud har ledet kraftskatteutvalget som leverte sitt forslag den 30. september 2019. (Bilde fra tidligere anledning; foto: NVE).
Kraftskatteutvalget har levert sitt forslag

Vannkraft bør gi mer til staten, mener utvalg

Energi

Per Sanderud la 30. september frem kraftskatteutvalgets anbefalinger. I korte trekk foreslås det å øke grunnrenteskatten og avvikle konsesjonskraften. KS Bedrift mener dette vil undergrave fornybarsatsingen i Norge.

I litt over et år har ekspertutvalget gjort en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Utvalgets hovedoppgave har vært å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren.

Utvalget kommer med en rekke forslag som i første omgang flytter penger fra kommunene og distriktene til staten. KS Bedrift mener dette er dramatisk og stikk i strid med det som er nødvendig for å få til en ønsket og nødvendig utvikling av den fornybare kraftproduksjonen i Norge.

Sanderud hevder at forslaget ikke er dramatisk for kommunene, men at det er en fornuftig omfordeling. «Kaken» blir større, den politiske kampen får stå om fordeling, vil være en politisk avklaring.

Grunnrenteskatt

Utvalget anbefaler å øke grunnrenteskatten og at nedre grense i grunnrenteskatten reduseres fra 10 000 til 1 500 kVA.

- Det er ikke overraskende at utvalget foreslår å videreføre grunnrenteskatten, men at de foreslår å øke både omfanget og nivået er overraskende og skuffende, sier Asle Strand, direktør i KS Bedrift Energi.

Friinntektsrenten i grunnrenteskatten skal være en risikofri rente, men utvalget er delt i hvordan denne risikofrie friinntektsrenten bør fastsettes.

I fremlegget understreket Per Sanderud at utvalgets intensjon har vært å unngå å foreslå endringer som vil overdrive investeringer i vindkraft, fremfor å opprettholde og videreutvikle vannkraften.

- Vi vil gå nøye gjennom utvalgets forslag. I KS Bedrift Energi mener vi at superprofitt i form av grunnrente skal beskattes, men en av utfordringene med dagens innretning er at friinntektsrenten er satt altfor lavt. Den må minimum økes til reell finansieringsrente for å legge til rette for samfunnsøkonomisk riktige re- og nyinvesteringer i vannkraften, sier Strand.

Konsesjonskraft

Forslagene fra utvalget vil redusere kraftinntektene til kommuner og fylkeskommuner. Ekspertutvalget er tydelige på at store verdier skal overføres fra vertskommunene til staten, men nøyer seg med å si at det kan kompenseres for dette og at det eventuelt må bestemmes politisk.

Sanderud fikk en rekke spørsmål om dette da utredningen ble lagt frem. Han understreket at den ønskede fordelingen, som politisk må fastsettes, fortsatt kan oppnås ved egne ordninger for omfordeling av inntekter.

Erfaringene med finansdepartementet på dette området er dessverre ikke spesielt gode. KS Bedrift ser ikke lyst på mulighetene for en kraftig økning av naturressursskatten som kompensasjon for bortfall av konsesjonskraft og tilhørende avgifter.

Et bortfall av denne ordningen vil også være stikk i strid med behovet for insentiver til å være vertskap for ny vann- og vindkraft.

Naturressurskraft

Utvalget mener det må vurderes om det er hensiktsmessig å endre nivået på naturressursskatten. En økning vil kunne kompensere for fjerning av inntekter fra konsesjonene.

Vindkraft

Utvalget anbefaler at det gjøres en vurdering av om det bør innføres grunnrenteskatt og naturressursskatt for vindkraftverk. KS Bedrift mener det er viktig å få på plass insentiv som fremmer lokal oppslutning om vindkraftutbyggingen og vi støtter derfor utvalgets forslag knyttet til naturressursskatt for vindkraftverk.

Eiendomsskatt

Utvalget anbefaler å endre grunnlaget for eiendomsskatt til skattemessig verdi av driftsmidler der produksjonsutstyr, produksjonsinstallasjoner og fallrettigheter ikke inngår i grunnlaget. Dette vil redusere eiendomsskatten. KS Bedrift oppfatter dette som et ledd i å overføre mest mulig skattlegging til grunnrenten.