Hurtigruten - Jill Johannessen - for nett.jpg
Bergen Havn var den første havnen i Norge som fikk landstrømsanlegg til Hurtigruten (foto: Jill Johannessen).
Klimakur 2030

Klimakur krever omstilling på tvers av sektorer

Energi | Havn | Avfall

En rekke tiltak som omtales i Klimakur 2030 for å kutte klimagassutslipp vil påvirke mange av KS Bedrifts medlemmer, særlig innenfor energi, havn og avfall. - Våre medlemsbedrifter er klare til å bidra i dugnaden, sier administrerende direktør Øivind Brevik.

Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene det neste tiåret. Dette forutsetter teknologiutvikling, atferdsendringer og at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, i følge Miljødirektoratets pressemelding.

- I KS Bedrift vektlegger vi at våre medlemmer skal være aktive bidragsytere til en bærekraftig samfunnsutvikling. Mange er allerede i gang med en omstilling, men skal vi komme i mål med store utslippsreduksjoner er vi avhengig av at det kommer på plass effektive virkemidler og insentiv, som også kommunale bedrifter kan benytte. Det er videre nødvendig å se på hele verdikjeden, for eksempel innenfor biogass eller materialgjenvinning, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i KS Bedrift.

Figur fra Klimakur 2030, som viser at det største utslippspotensialet for ikke-kvotepliktig sektor er veitrafikk, deretter sjøfart, fiske og havbruk.

Klimavennlig transport – lokale aktører og gode støtteordninger

Nesten én tredel av norske klimagassutslipp kommer fra transport: Veitrafikken er den klart største utslippskilden innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Klimakur 2030 peker på at utslipp fra veitransport kan reduseres kraftig det neste tiåret. Men det forutsetter blant annet tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som ligger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy og bruk av biogass i tungtransport.

- Vi opplever at energibransjen i hele landet er innstilt på å bidra i denne omstillingen. På samme måte som bosettingsmønster og produksjon varierer over det ganske land vil også tilretteleggingsbehovene for elektrifisering av transport måtte tilpasses lokalt. I det videre arbeidet for å følge opp Klimakur 2030 ser vi derfor behov for ytterligere målrettede og varierte støtteordninger og virkemidler som sikrer videre utbygging av ladeinfrastruktur over hele landet. Slik kan lokale aktører som el-verk, kommuner og lokalt næringsliv fortsette å ta et ansvar for den omstillingen som allerede er startet, sier Cecilie Bjelland, KS Bedrifts nye direktør i KS Bedrift Energi.

I hyttekommunen Sigdal er rekkviddeangst en saga blott etter at Midtkraft gikk sammen med kommunen og lokalt næringsliv for å få etablert to ladestasjoner (foto: Jill Johannessen).

I oppfølgingen av Klimakur 2030 er det også viktig å prioritere støtteordninger til flere fyllestasjoner for biogass.

- Bare på den måten får vi flere av de store transportørene til å velge biogass som drivstoff fremfor fossile alternativer, sier Pia Farstad von Hall, som er daglig leder for Biogass Norge.

Biogass - en viktig plass i fremtidens energimiks

Biodrivstoff er en viktig innsatsfaktor på tvers av alle sektorene, uttrykte Ellen Hambro, Miljødirektoratets direktør, da hun presenterte Klimakur 2030.

Biogass kan brukes både i veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. Klimakurtiltakene legger til grunn at det kan brukes avansert biodrivstoff fra avfall og rester. De kommunale avfallsselskapene er viktige bidragsytere i denne verdikjeden.

Det vises til trekkvogner som supplement til elektrifisering, men at det kreves en betydelig utbygging av biogassproduksjonen for å utløse tiltaket. Mulige virkemidler som omtales er støtte til kjøp av kjøretøy og bruk av biogass samt etterspørsel etter fossilfri transport i offentlige anskaffelser.

-Biogass er blitt et viktig alternativ til diesel og biodrivstoff i kollektivtrafikken. Dette må videreføres. Samtidig må det legges til rette for økt bruk av biogass i andre sektorer som tungtransporten, maritim sektor og industrien, fremhever Pia Farstad von Hall.

I Fredrikstad sørger det kommunale foretaket FREVAR for at bussene går på biogass i stedet for forurensende diesel (foto: Jill Johannessen).

Havnene som "energihuber"

Sjøfart, fiske og havbruk er en av de største utslippssektorene og har et betydelig potensialet for utslippskutt. Skipsfarten består av en rekke typer fartøy med mange ulike bruksområder og ulike seilingsruter, som krever ulike løsninger, tiltak og innsats fra mange aktører i verdikjeden. Mens landstrøm er estimert til å være et stort og viktig tiltak, er flere av de utslippsfrie teknologiene - som for eksempel hydrogen og ammoniakk - umodne og kostbare. Dette skaper usikkerhet i potensialet og utviklingstakt. Men en ting har de felles og det er havna, som må tilpasse seg ulike behov for drivstoff, landstrøm og lademuligheter.

- Mange havner er godt i gang med omstillingene som må til både i havnene selv og som tilrettelegger for en grønnere sjøtransport. Her er ENOVA et godt statlig virkemiddel. Det blir spennende å se hvordan de nye tiltakene ENOVA lanserte nylig vil bidra, eksempelvis prosjektstøtten, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Gode støtteordninger gjennom ENOVA har muliggjort en utrullering av land- og ladestrøm (foto: Jill Johannessen).

Gammelsæter sier videre at de savner et tydeligere fokus på å se flere sektorer i sammenheng, eksempelvis å flytte mer gods over på sjø kombinert med elektriske kjøretøyer til lokal distribusjon.

- Her bør myndighetene eksempelvis innføre veiprising. Da sikrer en at de ulike transportformene i større grad dekker kostnaden en utsetter samfunnet for og bidrar til likere konkurranse mellom transportformene. Det vil igjen få mer gods over på sjø og redusere klimautslippene, understreker Gammelsæter.

Karbonfangst og -lagring for avfallssektoren

Deponi og avfallsforbrenning er de største kildene til klimagassutslipp i avfallssektoren. Regjeringen har derfor en ambisjon om å få til kostnadseffektiv karbonfangst og lagring (CCS) fra avfallsforbrenning (energigjenvinning). I Klimakur 2030 er det utredet CCS for tre avfallsforbrenningsanlegg: Fortum Varme i Oslo, BIR i Bergen og Heimdal i Trondheim. Hovedbarrieren er mangel på en eksisterende verdikjede og manglende økonomiske insentiver, særlig for å fange biogene utslipp, men også for å fange den fossile delen av utslippene. Investeringsstøtte er et mulig virkemiddel, som kommunale aktører ikke får tilgang til i dagens ordninger.

- For å utløse en gjennomføring av slike prosjekter i større skala, vil støtte være viktig. Da er det et tilbakevendende problem at kommersielle aktører får støtte, men ikke de kommunale på grunn av offentlig støtteregler i Norge. EU har løst dette gjennom sine strukturfond og tilsvarende. Det er ingen grunn til at det ikke kan gjøres i Norge også. Det står på politisk vilje. Det er de som berøres i gjennomføring av ønsket politikk som burde få støtte, ikke hvilke eiere de har, sier Svein Kamfjord, direktør i KS Bedrift Avfall.

Ved å fange og lagre karbonet som slippes ut ved forbrenning av fossilt avfall, vil utslippene av klimagasser reduseres. Bildet er fra Energigjenvinningsetaten i Oslo (foto: Jill Johannessen).

Kraftsystemet kan håndtere tiltakene

Framover kommer Norge til å bruke strøm til flere formål enn i dag, og stadig flere vil bruke mye strøm samtidig. Mer enn tredjedel av tiltakene i Klimakur er elektrifiseringstiltak, som vil påvirke kraftsystemet. Dette vil sette kapasiteten i strømnettet under press og vil kreve bedre bruk av nettet samt eventuelt økte investeringer i nettet.

 - Elektrifisering er den største gruppen tiltak innenfor Klimakur 2030, men det er håndterbart, sa direktør i NVE, Anne Vera Skrivarhaug under fremleggelse av rapporten.

Hun trakk fram omlegging til en morderne nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer som viktige virkemidler for å holde nettkostnader og nettleien nede.

– Økt etterspørsel etter strøm gjør at vi må utnytte dagens strømnett bedre. Vi er derfor positive til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurderer ulike modeller for dette. Da unngår vi investeringer på mange milliarder kroner – en regning som uansett ville endt på vanlige folks strømregninger, poengterer direktør Bjelland i KS Bedrift Energi.

34 prosent av klimakurtiltakene løses ved elektrifisering. Da blir infrastruktur viktig. Foto: Jill Johannessen.

Klimakutt og elektrifisering er store og viktige samfunnsoppgaver. KS Bedrift er opptatt av at klimautfordringene løses i fellesskap, på tvers av sektorer og med bruk av en rekke virkemidler.

Samarbeidet mellom energisektoren og havnevirksomhet om landstrøm er et godt eksempel på samarbeidsprosjekt som gir betydelige bidrag til klimakutt. Da KS Bedrift besøkte Bergen Havn en tid tilbake hadde supplyskipet Normand Prosper ligget til kai i to døgn, i påvente av neste oppdrag. Maskinsjefen fortalte at uten landstrøm ville offshoreskipet ha brukt 6000 liter diesel på de to døgnene ved kai. Dette tilsvarer i underkant av en personbils forbruk for et helt år. Ikke bare sparer landstrøm miljøet, men rederiene sparer også store summer på å koble seg til landstrøm.

For oss i maskinrommet er det et eventyr å jobbe nå når vi ligger til kai med landstrøm, forteller maskinsjef Clas-Tore Frimannslund på supplyskipet Normand Prosper (Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Kommunale selskap har en viktig rolle

I Klimakur 2030 er et eget kapittel viet kommunene. Kommuner, fylkeskommuner og kommunale selskap kan gjennom sine ulike roller påvirke en rekke ulike klimatiltak. Det gjelder særlig for utslippsreduksjoner innen vei- og sjøtransport, og innenfor avfallshåndtering med karbonfangst og –lagring, oppvarming, materialgjenvinning og redusert matsvinn. Offentlige anskaffelser kan gå hånd i hånd med nødvendig teknologiutvikling.

- Mange av KS Bedrifts medlemmer er kommunale eller interkommunale foretak. Disse er svært viktige verktøy for oppfyllelse av mange av Klimakurtiltakene og for at kommunene skal kunne nå sine klimamål, sier KS Bedrift-direktør Øivind Brevik.

Han understreker viktigheten av at virkemidler og støtteordninger styrker de kommunalt eide bedriftenes handlingsrom og rolle som samfunnsutvikler.

Det haster med å komme raskt i gang

Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser det neste tiåret. De 60 utslippstiltakene gir til sammen 40 millioner tonn kutt i tiårsperioden. Det krever gjennomføring av mange tiltak samtidig og raskt. Alle krever forsterket klimapolitikk og styrket virkemiddelbruk.

Dersom alle tiltakene gjennomføres, men ett år forskjøvet sammenlignet med det som er lagt til grunn i Klimakur 2030, reduseres potensialet samlet sett med nesten 7 millioner tonn, i følge Miljødirektoratet.

Klimakur 2030 inneholder ikke anbefalinger om hvilke virkemidler som skal prioriteres, men vil være et viktig faglig grunnlag når regjeringen senere i 2020 legger fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030. Nå skal den ut på høring.

– En høring er viktig. Dersom vi skal nå klimamålene våres trenger vi bred deltakelse i hele samfunnet. Utslippene har gått ned siste tre år, men må gå ned raskere fremover og vi trenger nye tiltak og virkemiddel, sa Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister, da han ble overrakt rapporten fra Miljødirektoratet.

EU-samarbeid betyr at Norge får et utslippsbudsjett

Omtrent halvparten av norske utslipp er allerede regulert av EUs system for klimakvoter. Dette omfatter mesteparten av utslippene fra industri, petroleum og luftfart. Det nye er at vi får et klimautslippsbudsjett for hele det neste tiåret for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si utslipp fra transport, jordbruk, avfall, energiforsyning, oppvarming og fluorholdige gasser, samt noe industri og petroleum.

- Dette er ikke frivillig, understreket Rotevatn, men mål som vi må nå. Klimakur er et viktig faggrunnlag for den jobben.

Alt om Klimakur 2030

Sammendrag

Miljødirektoratets pressemelding