Øivind Brevik - for nett - krediter Jill Johannessen .jpg
Både store og små kommuner må samarbeide mer for å levere gode og effektive tjenester til innbyggere og næringsliv, mener administrerende direktør Øivind Brevik. I dag la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for det første året etter kommunereformen. (Foto: Jill Johannessen)
Statsbudsjettet 2020

Krever mer samarbeid mellom kommunene

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

– Når regjeringen foreslår nye overføringer til kommunene gjennom statsbudsjettet bør de også kreve mer samarbeid.

Det sier administrerende direktør Øivind Brevik i KS Bedrift, som er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide bedrifter.

Fra nyttår skal 18 fylker og 422 kommuner reduseres til 11 fylker og 356 kommuner. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) sier at det på ingen måte er slutt med dette. Hun mener selv 5.000 innbyggere i en kommune er for lite til å gi robuste og gode tjenester.

– Etter nyttår har vi fortsatt et spenn fra Utsira med sine 196 innbyggere til Oslo med nærmere 700.000. Nesten halvparten av kommunene vil ha under 5.000 innbyggere og mer enn 120 kommuner vil ha under 3.000, sier Brevik.

Samarbeid gir gode resultater

– Det er gode argumenter for både små og store enheter, men det er feil å tro at sammenslåing er en garanti for bedre lokale tjenester. Blant våre 550 medlemmer som er kommunalt eide bedrifter er det mange eksempler på hvordan samarbeid kan gi vel så gode resultater, sier han og viser til tre eksempler på at kommunalt samarbeid gir merverdi:

  • I Romerike Avfallshåndtering har ti kommuner på Nedre Romerike et selskap som håndterer 75.000 tonn avfall i året – samtidig som de har investert i Europas mest avanserte avfallssorteringsanlegg. Det gir effektive tjenester som er langt mer miljøvennlige enn det som finnes i mange store kommuner.
  • I Midt-Norge har seks kommuner gått sammen om Trøndelag brann- og redningstjeneste, som ikke bare passer på innbyggerne og verner om lokale verdier. De satser også storstilt på å forebygge det økende antall branner i avfallsanlegg. Bare siden 2016 har det vært 132 slike branner i Norge, og forsikringsbransjen vegrer seg for å forsikre anleggene.
  • I Finnmark har sju kommuner gått sammen om å drive Norasenteret, som hjelper voldsutsatte barn, kvinner og menn. Samarbeidet er nødvendig for å løse en kritisk samfunnsoppgave over store områder. Det gir mulighet for døgnåpen bemanning og lettere rekruttering av kompetanse.

– Felles for disse selskapene er at de samarbeider sentralt, men yter tjenester lokalt. Det er ikke slik at alle innbyggere flytter inn i bakgården til det nye rådhuset så snart to kommuner slås sammen. De som yter offentlige tjenester må fortsatt nå ut dit innbyggerne bor, sier Brevik.

Også de store må samarbeide

Han understreker at det ikke bare er små kommuner som bør samarbeide.

– Et godt eksempel er Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) hvor Asker, Bærum og Oslo – med nær en million innbyggere – samarbeider om å holde Oslofjorden ren.

– Etablering av kommunale og interkommunale selskaper gir stordriftsfordeler, mer innovasjon og bærekraftige tjenester. Et interkommunalt selskap vil ofte ha flere faglige og økonomiske ressurser til samarbeid på tvers av fagområder enn etater i store norske kommuner, sier Brevik.

Mange norske kommuner har fått kritikk fordi de ikke leverer gode nok tjenester til innbyggere og næringsliv. Øivind Brevik mener imidlertid at man ikke kan løse dette med nye kommunegrenser alene.

– Når små kommuner slår seg sammen, er det enda viktigere å se utover de nye grensene for å søke samarbeid. Samtidig bør også store kommuner hilse oftere på sine naboer. Kommunale oppgaver er mange og øker i antall, enten det er innen vann, avløp, energi, avfall, havn, helse, skole, beredskap, samferdsel eller andre oppgaver. Det er sjeldent kommuner – gamle eller nye – er så godt oppmålt at de kan løse alle disse utfordringene på best mulig måte innen egne grenser, sier Brevik.