finansminister-siv-jensen - for nett - krediter Stortinget.jpg
Finansminister Siv Jensen (Frp) la i dag frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. (Foto: Stortinget)
Statsbudsjettet 2020

Dette betyr statsbudsjettet for KS Bedrifts medlemmer

Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

I dag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Denne artikkelen oppdateres fortløpende med budsjettsaker som er aktuelle for våre medlemmer.

I pressemeldingen som fulgte forslaget til statsbudsjett, skriver regjeringen at Norge er inne i en god periode - det er optimisme og stor investeringsvilje i bedriftene. Derfor benytter regjeringen de gode tidene til å prioritere tiltak som bidrar til et grønnere, mer moderne og tryggere Norge.

Kommunesektoren

Havn

  • OPPSUMMERT: Svekkelse av sjøtransport
    Førsteinntrykket av budsjettet er at det er bevilget penger til en del viktige enkelttiltak, men at det er en svekkelse av budsjettet for sjøtransporten som helhet. Det er bevilget 51 millioner kroner til effektive og miljøvennlige havner i 2020. Det er også foreslått 50 millioner kroner til godsoverføring. Satsingen på disse tiltakene er imidlertid bare halvparten av det som ligger i Nasjonal transportplan for 2018-2029.

    - På nytt ser vi at bevilgningene til vei øker, mens bevilgningene til kystformål reduseres i forhold til det som er lovet i NTP. Mens vei får en oppfyllingsgrad på 96 prosent av NTP vil kyst bare få en oppfyllingsgrad på 69 prosent, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

    - I et rekordstort budsjett der vi bruker omtrent 150 milliarder mer fra oljefondet enn for bare ti år siden, burde det være rom for en større satsing på sjøtransport. Ikke minst sett i lys av at sjøveien er miljøveien og at regjeringen vil satse på nye næringer i havrommet, sier han.

Brann og redning

  • OPPSUMMERT: Lite konkret for brann og redning
    I forslag til statsbudsjett for 2020 sier man at «Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stortingsmelding om samfunnstryggleik våren 2020».

    - Det er få signaler knyttet til hva som skal omtales i denne meldingen i stort og det er heller ikke signaler om de viktigste temaene for brann og redningstjenesten som er en gjennomgang av hvilke oppgaver tjenesten skal løse, finansiering av disse oppgaver og ikke minst hvilken kompetanse brannfolk skal ha for å løse alle disse oppgavene, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i KS Bedrift Brann og redning.

    Samfunnssikkerhetsministeren har i møter med KS Bedrift lovet at brann og redning skal få bred omtale og viktige temaer som er viktige for tjenesten skal avklares. Vi har derfor store forventninger til meldingen og vil gjerne bidra i arbeidet med meldingen blir god og relevant også for brann- og redningstjenesten.

  • Ny fagskole for brann og redning i det blå
    Statsbudsjettet for 2020 ble i dag lagt fram og med den gir regjeringen signaler om hva den ønsker å prioritere for 2020. Det har vært en stadig økende bekymring i brann-Norge for framdrift og oppstart av ny fagskole for brann og redning. Det ble i revidert nasjonalbudsjett for 2019 bevilget 13,3 mill kr for å gjennomføre forprosjektet. I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen gått bort fra å tidfeste når skolen skal åpnes og ta imot det første kullet med fagskolestudenter. Regjeringen sier nå at «nøyaktig framdriftsplan og oppstartstidspunkt for ny fagskule enno ikkje kan tidfestast». 

    - Fagskolen var tenkt som et løft for kompetansen i hele brann-Norge, og den har både vært etterspurt av KS Bedrift sine brannmedlemmer og resten av de som jobber i og med tjenesten i Norge. Det at man nå ikke er i stand til å tidfeste åpningen av fagskolen skaper unødig usikkerhet rundt regjeringens satsing på brann- og redningstjenesten og hvilken kompetanse tjenesten trenger framover for å løse stadig flere av samfunnets beredskapsoppgaver. Fagskolen er ikke bare viktig for å øke kompetansen i tjenesten men vil også være et viktig verktøy for å øke mangfoldet i rekrutteringen til brann og redningstjenesten, avslutter Gjølberg Karlsen.

Energi

  • OPPSUMMERT: Statsbudsjettet er energiløst

  • Bredbånd
    - Behovet for bredbåndsutbygging er fortsatt stort, og det er positivt at regjeringen fortsetter å øke bevilgningene. Det er en realitet at regjeringen kan oppnå mye med en relativt begrenset innsats. Erfaringen er at tilskuddet utløser 3-4 ganger så høyt bidrag fra lokale krefter. Hvorfor gjøres det da ikke mer? Spør direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi.

    - Regjeringen skryter av at det er en høy dekningsgrad i Norge. Det er jo ikke rart når regjeringen omdefinerer begrepet høyhastighetsbredbånd når det passer den. Det er fortsatt svært mange som ikke har høyhastighetsbredbånd og vi er definitivt ikke i nærheten av det regjeringen selv definerer som et nasjonalt mål, slår Strand fast.

  • Utjevning av nettariff 
    Olje- og energidepartementet varsler at saken om utjevning av nettariffer vil legges frem for Stortinget våren 2020.

    - Det gis ingen signaler om hvilken modell regjeringen lander ned på for utjevning av nettariffer. Men det var vel heller ikke å forvente. Det er likevel noe overraskende at potten for utjevning av tariffer i statsbudsjettet er fjernet helt. Ikke fordi regjeringen har lovet noe, men fordi svært mange av partiene både i posisjon og i opposisjon ofte foreslår midler over denne potten i sin alternative budsjett, slår Strand fast.

    - Vi har tidligere tatt til orde for at det bør settes av midler over denne potten inntil en varig ordning med tariffutjevning er på plass, avslutter Strand.

Avfall

  • OPPSUMMERT: Ikke noe løft for sirkulær økonomi
    KS Bedrift Avfall merker seg at Stortingets og regjeringens visjon om å være et lavutslippssamfunn innen 2050 virker noe fjernt når sirkulær økonomi som virkemiddel ikke løftes kraftigere allerede nå. En strategi for sirkulær økonomi er riktignok under utarbeidelse for levering i 2020. Men er det lagt nok vekt og tyngde i strategien? Den løftes i Klima- og miljødepartementet av én av dets statssekretærer, og den må ikke behandles i  Stortinget, slik som meld. 45 om Avfall og sirkulær økonomi.

    - Dersom en sirkulær økonomi skal lykkes helt og fullt, burde strategiene og virkemidlene vært forankret og ledet helt fra toppen i regjeringen, slik vi eksempelvis ser i EU. Der det nå er en egen vise-president med ansvar for sirkulær økonomi og det grønne skiftet, kalt «Green Deal». Omstillingen Norge står overfor krever mye mer forskning på så ulike områder som materialer, forretningsmodeller, teknologi og atferd. Vi finner ikke en slik nødvendig satsning fra regjeringens side i forslaget til statsbudsjett for 2020, sier direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall.

    Her er noen av de konkrete prioriteringene fra regjeringen, som angår KS Bedrift Avfalls medlemmer direkte:

    Ikke avklart om det blir avgift eller kvotesystem: ikke-kvotepliktige utslipp av CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg utgjør ca. 0,8 mill. tonn CO2.

    - Vi kan konstatere at regjeringen har ikke tatt stilling til valg av virkemiddel i dette budsjettet, men i Klima- og miljødepartementets proposisjon, står det at det vil komme enten kvoteplikt eller avgift. KS Bedrift Avfall har tidligere kommentert en mulig avgift (som er mest sannsynlig p.t.), og sagt at da må i tilfelle pengene gå tilbake til utvikling av systemer som i størst mulig grad fjerner CO2 fra forbrenningen. Ellers blir dette bare enda en fiskal avgift. Vår kommentar er da også på linje med formuleringen i Granvoldplattformen der det står generelt om avgifter på CO2: «Provenyet brukes til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen.», fortsetter Kamfjord.

    Det er ikke aktuelt å innføre avgift på utslipp av metan fra avfallsdeponier.

    "Plastavtalen" er en avtale som vil bli inngått mellom bl.a. Nærings- og fiskeridepartementet på den ene siden og Kystrederiene, Fiskebåt og Norske Havner på den andre. Partene i avtalen forplikter seg til å ta mer avfall opp fra havet mot at flere havner enn i dag tar imot dette avfallet vederlagsfritt. Det blir derfor noe mer penger til Fishing for litter i 2020, og til sammen 5 millioner kroner mer til tiltak mot marin forsøpling.

    Regjeringen har som kjent en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanleggi Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I 2020 foreslås det derfor bevilgninger til videre planlegging, herunder en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager. Regjeringen sier de tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021 (628 millioner kroner).

    Klima- og miljødepartementet har også laget en oversikt der de anviser i hvilken grad oppdrag er gjennomført eller ikke. Denne kan være grei å ha i mente for arbeid og planer.

Arbeidsliv

  • Regjeringen skjerper kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi
    Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Det styrker arbeidsgiverkontrollen og skjerper kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Skatteoppkreveroppgavene blir lagt til 56 steder i hele landet. I følge finansminister Siv Jensen fortsetter regjeringen med dette kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Dette for å hindre at kriminelle og useriøse aktører får vokse frem. Finansministeren slår fast at regjeringen skal motarbeide den useriøse delen av næringslivet.

  • Fortsatt mulig med innleie av arbeidskraft og midlertidig ansettelse
    Regjeringen slår, i statsbudsjettet, fast at arbeidslivet er mer mangfoldig enn før, og fortsetter derfor arbeidet med å modernisere og tilpasse regelverket til framtidens arbeidsliv. Regjeringen legger til grunn at hovedregelen er og skal være fast ansettelse i norsk arbeidsliv. Videre skriver regjeringen at hvis arbeidsmarkedet skal fungere hensiktsmessig, er det likevel viktig at virksomhetene har mulighet til å dekke fravær og uforutsette arbeidstopper gjennom midlertidig ansettelse og innleie av arbeidskraft.

  • Styrker VTA
    For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslås bevilgningen til VTA styrket med 38,5 mill. kroner inkludert personellressurser. Dette sikrer videreføring i 2020 av det høye nivået på VTA-plasser i 2. halvår 2019.

Jus

  • Regjeringen følger opp Hjelmeng-rapporten
    En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe ledet av jussprofessor Erling Hjelmeng ved UiO, la i 2018 frem en rapport om like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. Selv om rapporten omhandlet næringsaktivitet i kommunene, så får den også betydning for kommunalt eide selskaper som opererer i grenseflaten mellom lovpålagt virksomhet og næringsvirksomhet.

    - En av konklusjonene var at det bør innføres et krav om regnskapsmessig skille mellom det offentliges forvaltningsoppgaver og aktiviteter i markedet, og at det offentlige bør ilegges skatt for sine inntekter fra markedsaktivitet. Det ble også foreslått et generelt prinsipp om at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre, skal dette gjøres på markedsmessige vilkår, også når EØS-avtalen ikke krever dette, sier advokatfullmektig Elen Schmedling Gimnæs.

    Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå satt i gang en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse for å belyse de konkurransemessige virkningene av ulike rammebetingelser for offentlige og private virksomheter. Særlig skal effektene av konkursimmunitet og skattefritak for offentlig sektor vurderes, men også rammebetingelser som eventuelt kan virke konkurransevridende i favør av private virksomheter. Videre skal utredningen vurdere og anslå de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de ulike forslagene i arbeidsgruppens rapport.

    Denne utredningen skal foreligge mot slutten av 2019. Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de vil vurdere behovet for eventuelle tiltak for like konkurransevilkår når den samfunnsøkonomiske konsekvensanalysen foreligger. - Arbeidet kan få betydning for kommunalt eide selskapers organisering/innretning av virksomheten når de både utfører lovpålagte forvaltningsoppgaver, samtidig som de driver næringsaktivitet. KS Bedrift vil følge opp saken videre når forslag til tiltak kommer, kanskje allerede i 2020, med utgangspunkt i hvilke konsekvenser tiltakene kan få for en del av medlemsbedriftene, sier Schmedling Gimnæs.

Høringer i Stortinget