dale endelig.jpg
Samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP).
Norske Havner på Arendalsuka 2019

- Godsoverføring krever at vi tør tenke nytt

Havn

- Vi kan ikke tro at vi skal finne løsninger for transportsystemet ved å blåse opp kostnadene og øke overføringene fra statsbudsjettet, sa samferdselsminister Jon Georg Dale på Norske Havners arrangement "Grønn transport i det blå" under Arendalsuka den 13. august.

- Vi kan ikke se på transportpolitikken isolert. Vi må se på transportpolitikken som det som skal til for å bygge verdiskapning og vekst. Derfor må vi tenke nytt, la samferdselsministeren til under sitt innlegg ombord i Fullriggeren Sørlandet.

Der hadde Norske Havner samlet sjefene for transportetatene, samferdselsministeren, og samferdselspolitikerne til debatt om grønn transport.

Bakteppet for debatten var utfordringene knyttet til godstransport. Tungtransporten er i dag involvert i hver tredje dødsulykke på norske veier, står for 90 prosent av veislitasjen og 70 prosent av helseskadelige utslipp i storbyene. Samtidig viser beregninger at tungtransport langs norske veier vil øke dramatisk de neste årene.

Temaet for debatten var å diskutere hvorfor politikerne ikke klarer å følge opp sitt eget vedtak om å flytte mer godstransport fra vei over til miljøvennlige alternativer langs sjø og bane.

Må tåle å tenke nytt?

Samferdselsministeren la i sitt innlegg blant annet vekt på at man ikke bare kan fortsette med å gjøre mer av det samme.

- Vi har ment at vi skulle flytte gods. Det har vi ikke fått til. Ingen har fått det til. Tiden for å holde på gammeldagse løsninger er forbi. Hvis vi skal få til noe på godsoverføring, så må vi tåle å tenke nytt.

Videre argumenterte samferdselsministeren med at dette var grunnlaget for endring av arbeidet med Nasjonal transportplan og endringene i den nye havne- og farvannsloven.

 - Det vi må få til i neste NTP er å endre oss mot funksjon. Hva slags funksjonalitet skal vi ha, mer enn hva slags løsning vil vi ha. Det går igjen i alt arbeidet som omhandler NTP. Det handler om å få mer infrastruktur for pengene og dermed høyere samfunnsnytte for hver investerte krone. Der godset går må politikken legge til rette og ikke dit man ville at det skulle ha gått, sa Dale.

Stortingsrepresentant Sverre Myrli påpekte også at det er viktig at se transportsystemet i en sammenheng.

- Vi hadde jo før fire sektorplaner. Hele tanken med NTP var jo å se dette i sammenheng, og at de ulike transportsystemene skulle utfylle hverandre. Det har vi delvis lykkes med, men ikke godt nok, sa Myrli.

Skal virkemiddelet være målet?

Før sommeren la ekspertutvalget for teknologi i fremtidens transportsystem frem rapporten Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet. Utvalget anbefalte blant annet at mål som egentlig er et virkemiddel må unngås, herunder målet om mer gods på sjø og bane.

- Man kan ikke gå bort ifra å opprettholde virkemiddelet godsoverføring som mål. Hvorfor skal man tenke annerledes om gods enn persontrafikk? Godset må også reise kollektivt. Grunnen til at vi ikke lenger kan sitte med gode intensjoner, er klima. Tidligere har det vært andre ting, men nå må vi ta klima på alvor og sjøen ligger klar til å løse mange av disse utfordringene, sa Lasse Kristoffersen, president i Rederiforbundet og fortsatte: - Et eksempel er når Maersk introduserte sitt store skip fra Shanghai til Europa. Skipet slapp ut like lite CO2 per container fra Shanghai til Oslo på skip, som en lastebil gjør fra Oslo til Trondheim. Det forteller litt om potensiale ved flytte mer gods over på sjø.

Skal markedet eller myndighetene løse transportutfordringene?

Et viktig tema under debatten var om det er markedet eller myndighetene som skal løse transportutfordringene.

- Du klarer aldri å hindre de frie markedskreftene til å gjøre det som er best for selskapene som tross alt frakter godset. Derfor er det nødvendig å på en måte "reorientere" politikken. Over tid så lykkes vi bare med å få til andre måter å transportere godset på når det er lønnsomt og ikke gjennom subsidier fra staten. Ikke når det er avhengig av særordninger for å få det til. Men når markedet finner veien, er det best og bare da. Vi må slutte å tru på at vi kan regulere oss vekk fra det som er grunnleggende markedsmekanismer. Vi får det ikke til. Vi kan bare slutte å prøve, sa Dale, og fortsatte: - Så kan vi heller begynne å investere der markedet fungerer sånn at vi får til et fornuftig transportsystem som styrker Norges konkurranseevne og skaper arbeidsplasser - bidrar til statsbudsjettet enn enda flere arbeidsplasser som lever av statsbudsjettet.

Rederiforbundet var ikke enig i dette.

- Det er en ting som har endret seg hvor man ikke kan stole på markedet alene, og det er klima. Grunnen til at vi har satt oss opp med den logistikken i Norge og rundt Norge, men også globalt frem til nå, er at det ikke har vært villighet å sette en reell pris på utslipp, sa Kristoffersen, og fortsatte: - Markedet skal løse utfordringene, men markedene klarer ikke å løse et samfunnsproblem som klima alene. Derfor må man kombinere marked og myndighetsstyring om klima, og gi intensiver til bedriftene.

Stortingsrepresentant Jon Gunnes fra Venstre mente også at myndigheten måtte ha en rolle i å løse transportutfordringene.

- Det går an å gjøre noe med reguleringer og da styre markedet, sa Gunnes.