ROAF 3.jpg
Foto: ROAF
Biogass, biogjødsel og materialgjenvinning

Mot en sirkulær avfallsøkonomi

Vi går mot en sirkulær økonomi • Avfall

Avfallsbedrifter i kommunalt eie gjør mer enn å hente det du kaster – de foredler det til grønne produkter.

- Vi skal bidra til grønn vekst: Vi skaper økonomiske resultater samtidig som vi reduserer miljøbelastningen. Det sier Pål Smits, administrerende direktør i Lindum AS.

Blant jorder og skoger i Vestfold ligger den Den Magiske Fabrikken, som omdanner matavfallet fra over en million innbyggere til biogass. Gassen driver lokale busser, renovasjonsbiler og transportkjøretøy mens restene fra produksjonen blir til biogjødsel av høy kvalitet. Fabrikken har et stort veksthus hvor biogjødselen brukes til å dyrke tomater. Der føres CO2 som renses fra biogassproduksjonen inn. Plantene tar opp CO2 og vokser dermed fortere.

Den Magiske Fabrikken er finansiert av Tønsberg kommune, og driftes av Lindum AS på anbud, mens mange offentlige og private aktører er involvert som samarbeidspartnere. Pål Smits, administrerende direktør i Lindum, understreker verdien av samarbeidet: 

– Samfunnsbedriftene er et verktøy for å samarbeide om bærekraftige løsninger for fremtiden, fordi man kan dele ansvar og risiko mellom flere kommuner. Samfunnsbedriftene kan ta stegene de private selskapene nøler med og kommunene selv ikke har mulighet til.

-Artikkelen fortsetter under bildet-

Den magiske fabrikken (foto: Lindum AS)

Som eier av Lindum AS er Drammen kommune opptatt av lønnsomhet, samtidig som den har store miljøambisjoner. Denne balansen, kombinert med langsiktig tankegang, gir Lindum rom til å utvikle driften. 

– Vi har stor frihet til å samarbeide med private aktører, akademia og faginstitusjoner for å skape nye og bedre løsninger. Nå skal vi bygge et unikt, nytt veksthus på 100.000 kvadratmeter som resultat av et EU-prosjekt vi har vært del av, i tillegg til offentlig-privat samarbeid, sier Smits.

Romerike avfallsforedling

- Våre eiere, politikerne, forventer at vi skal bli grønnere. Denne forventningen kombinert med stor handlefrihet gjør oss i stand til å snu oss fortere og strekke oss. Det sier Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Romerike avfallsforedling

Innbyggerne i ti kommuner på Nedre Romerike kaster rundt 110.000 tonn avfall i året. Dette tar Romerike avfallsforedling hånd om, og selskapet har investert i et av Europas mest avanserte avfallsorteringsanlegg. Anlegget kan håndtere 75.000 tonn avfall i året og sortere ulike avfallstyper, blant annet fem ulike plastkvaliteter. Slik tar det interkommunale selskapet det første steget mot et bærekraftig marked for resirkulert plast i Europa.

– Vi har et overordnet mål om 70 prosent materialgjenvinning og gjenbruk innen 2030, sier Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Romerike avfallsforedling.

– Samtidig holder det ikke at vi forbedrer oss, vi må tenke helt nytt. Er egentlig alt vi får inn avfall, eller er noe en verdifull ressurs hvis det brukes på en annen måte? Plast er en verdifull ressurs når det sorteres, og derfor var vi tidlig ute med å investere i et slikt anlegg, legger hun til.

En slik satsing var mulig fordi eierkommunene spleiset på anlegget til nesten 250 millioner kroner.

– De store investeringene vi har gjort har vært mulig fordi vi kan sette miljø høyere enn økonomi i en periode og akseptere litt høyere usikkerhet, sier Bjørke. Nå blir det interkommunale selskapet viktig i etableringen av et norsk marked for resirkulert plast.