NICO_ks_bedrift_dag_1_nicklas_knudsen-4.jpg
Bilde: DSB-leder Cecilie Daae (Foto: Niclas Knudsen)

DSB har fått ansvaret for Nødnett - hvor går veien videre for nødkommunikasjon i Norge?

110-sentraler og Nødnett • Brann og redning

Når DSB overtar Nødnett, er samfunnssikkerhet og beredskap igjen høyt på den politiske agendaen. Det kom frem da DSB-leder Cecilie Daae snakket under brann- og redningsseansen på Bedriftenes Møteplass på Fornebu den 7. mars 2017.

Daae, som er direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), påpekte at mange viktige samfunnssikkerhetsaktører som brann- og redningstjenesten, politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret og kommunene skal reformeres. Oppgaver og lokalisering diskuteres som en følge av dette.

Disse aktørene er også viktige brukergrupper av Nødnett. Nødnett er grunnstenen for at disse aktørene skal kunne kommunisere og samvirke framover.

Da hun skisset opp det helhetlige utfordringsbildet, pekte hun på usikkerheten rundt klimaendringer, terrortrusselen, helserisikoer som pandemier, den sikkerhetspolitiske situasjonen, økt migrasjon og såkalte hybride hendelser.

-Dette er vanskelige og tøffe tider, sa Daae.

-Med så mange prosesser som pågår kan det også bli krevende å ha overblikket, la hun til.

Fornøyd med Nødnett

-Kommunikasjon er hele tiden høyt oppe på agendaen, sa Daae. Og en viktig erfaring med Nødnett er at brukerne er veldig fornøyde. Det er blant annet god tilgjengelighet og dekning. Flere seminardeltagere hadde også hatt svært positive erfaringer med Nødnett under operative innsatser.

-De viktigste sårbarhetene gjelder strømtilførsel og transmisjon, la Daae til – og pekte på at man har ikke har god nok nødstrømkapasitet i Norge.

Utviklingen er styrt av teknologi

-Når det oppstår en situasjon, er det behov for å dele info og få et helhetlig bilde, sa Daae, og understreket at det er viktig med løsninger som gir bedre samspill mellom brann, politi og helse.

-Om ti år vil dagens Nødnett være modent for utskifting, sa hun, og la til at det kan være vanskelig å skape forståelse for at vi allerede nå må begynne å planlegge for neste generasjons Nødnett.

Det er ikke mer enn ett år siden vi klippet snoren for landsdekkende Nødnett. Likevel må vi skape forståelse for at vi må utrede hva neste generasjon Nødnett skal være. Man ønsker derfor å lage en langtidsplan for Nødkommunikasjon.

Det finnes mange modeller, og ulike land har gjort ulike valg, påpekte hun videre. -Vi må vurdere hva som funker lokalt, regionalt, nasjonalt – og ikke minst på tvers av etater, la hun til.

Tid for å tenke strategisk

Daae pekte også på at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) nå har blitt en del av DSB, og at dette hadde krevd mye energi og ressurser i DSB og DNK.

En slik omorganisering åpner for å sette nødkommunikasjon inn i en større samfunnssikkerhetssammenheng.

Det er mye man trenger mer kunnskap om før man konkluderer. Derfor vil DSB sette i gang flere utredningsprosjekter hvor også nødkommunikasjon vil være i fokus for å stå bedre rustet til krisehåndtering i framtiden, understreket Daae i sin avslutning.