Brann og politi.jpg

Nødnett er landsdekkende – hvilke kostnader vil treffe brukerne?

110-sentraler og Nødnett • Brann og redning

KS Bedrift ønsker at Justis- og beredskapsdepartementet utvikler en helhetlig finansieringsmodell som synliggjør finansieringsbehov og utgifter som skal dekkes av staten og brukerne.

Nødnett er nå landsdekkende og alle blålysetatene inkludert landets brann og redningsvesen og 110-sentralene er brukere av Nødnett. Nødnett er et avlyttingssikret sambandssystem som skal gi bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet, sammenlignet med analoge samband. 

Nødnett brukes både internt i hver brukerorganisasjon, og som et samvirkenett hvor innsatsressursene deler tidskritisk informasjon seg imellom. 

Et løft for samfunnssikkerheten
Utbyggingen har blitt beskrevet som et av de største løftene for samfunnssikkerhet i Norge. Etter nesten 20 år med diskusjoner, 6-7 milliarder kr investert, krevende kontraktsforhandlinger og gjennomføring av et utfordrende utbyggingsprosjekt i to etapper ble den offisielle åpningen av nettet foretatt av HM Kongen i Kirkenes i desember 2015. 

Brann og redning sine brukere har stort sett vært svært fornøyd med Nødnett og oppdragshåndteringsverktøyet Vision etter at en del av barnesykdommene er håndtert. 

Nødnett er nå på vei over i en ny fase hvor utbyggingsprosjektet er avsluttet og Direktoratet for nødkommunikasjon er blitt en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hvem skal dekke kostnadene?
I overgangen fra utbygging til drift dukker det også opp en del utfordringer knyttet til finansiering av Nødnett. Det er mye som tyder på at utgifter som tidligere har vært dekket enten av utbyggingsprosjektet eller over statsbudsjettet vil bli forsøkt skjøvet over på brukerne. 

Her vil kommunene som eiere av både IKS-organiserte-, vertskommune- og etatsorganiserte brann og redningsvesen og legevakter kunne få mange og ukoordinerte regninger fra mange ulike aktører som har ansvaret for ulike deler av Nødnett. 

Vi registrerer allerede at tredjelinjesupport på 110-sentralene gjennom avtalen med Motorola har blitt betydelig dyrere. Vi frykter at dette bare er starten på flere områder som staten ønsker å øke allerede eksisterende brukerbetaling eller å få brukerfinansiert i tiden som kommer. 

Det er også finansieringsutfordringer knyttet til abonnementsordningen, antallet 110-sentraler reduseres og det blir færre og dele utgiftene på, alle nødnettradioer skal omprogrammeres, det skal etableres en fellesfunksjon som skal finansieres mm.

Vi trenger en god finansieringsmodell
Derfor presser KS Bedrift nå på for at det kommer en helhetlig finansieringsmodell på plass som synliggjør hele kostnadsbildet for nødnettbrukerne slik at både landets kommuner og regjeringen og Stortinget ser hvilket finansieringsbehov som foreligger.

Dette er helt nødvendig for at landets lokalpolitikere og rådmenn skal få en forutsigbarhet i budsjettarbeid og prioriteringer. I tillegg må det tas høyde for dette i regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet.