Nødnett trenger en helhetlig finansieringsmodell

110-sentraler og Nødnett • Brann og redning

Når Nødnett nå er gått over i driftsfasen, er det en del utfordringer rundt hvem som skal betale for hva. Derfor har Nødnett behov for en helhetlig og forutsigbar finansieringsmodell.

Nødnett er nå på vei over i en ny fase hvor utbyggingsprosjektet er avsluttet og Direktoratet for nødkommunikasjon er blitt en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I overgangen fra utbygging til drift dukker det også opp en del utfordringer knyttet til finansiering av Nødnett. KS Bedrift er bekymret for at utgifter som tidligere har vært dekket enten av utbyggingsprosjektet eller over statsbudsjettet vil bli forsøkt skjøvet over på brukerne.

Kommunene kan få regninga

Her vil kommunene som eiere av både IKS-organiserte-, vertskommune- og etatsorganiserte brann og redningsvesen og legevakter kunne få mange og ukoordinerte regninger fra mange ulike aktører som har ansvaret for ulike deler av Nødnett.

Vi registrerer allerede at 3. linjesupport på 110-sentralene gjennom avtalen med Motorola har blitt betydelig dyrere. Vi frykter at dette bare er starten på flere områder som staten ønsker å øke allerede eksisterende brukerbetaling eller å få brukerfinansiert i tiden som kommer.

Det er også finansieringsutfordringer knyttet til abonnementsordningen, antallet 110-sentraler reduseres og det blir færre og dele utgiftene på, alle nødnettradioer skal omprogrammeres, det skal etableres en fellesfunksjon som skal finansieres mm.

Alle kostnadene må bli synlige

Derfor ønsker KS bedrift at det kommer en helhetlig finansieringsmodell på plass som synliggjør hele kostnadsbildet for nødnettbrukerne slik at både landets kommuner og regjeringen og Stortinget ser hvilket finansieringsbehov som foreligger.

Dette er helt nødvendig for at landets lokalpolitikere og rådmenn skal få en forutsigbarhet i budsjettarbeid og prioriteringer. I tillegg må det tas høyde for dette i regjeringens og Stortingets arbeid med statsbudsjettet.