Bilde: Martin Adams/Unsplash
Foto: Martin Adams/Unsplash
Emissions Trading System (ETS):

Slik fungerer EUs kvotehandelsdirektiv

EUs energipolitikk • Energi

Norge er tilsluttet EUs kvotehandelssystem, som er et såkalt «cap and trade»-system. Forenklet sagt er systemet at man setter et tak for total mengde utslipp av klimagasser (utslippskvoter). Deretter kan aktørene handle kvoter i forhold til egne behov. Det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisen på utslippskvotene. Dagens periode gjelder fra 2013-2020.

Det er ca. 11.000 kraftverk og fabrikker som omfattes av ETS i Europa, de tilhører kvotepliktig sektor. Flyreiser i og mellom de fleste landene er også dekket av systemet. Totalt dekkes 45 % av EUs utslipp av ETS. De aller fleste kvotene blir auksjonert, men en liten andel blir gitt gratis til selskaper i noen land. Resten av kvotene må kjøpes, eller selskapene må investere i enkelte forhåndsgodkjente lavutslippsprosjekter rundt omkring i verden for å kompensere for sine klimagassutslipp. Dette gir selskapene alternativet mellom å kjøpe flere kvoter i markedet i Europa eller globalt, eller investere i lavutslippsteknologi, eventuelt endre innsatsfaktoren i produksjonen til mer fornybar energi.

Utslippstaket (antall kvoter) reduseres med 1. 74 % per år, noe som styrer utslippene mot en reduksjon på 21 % i 2020 fra 2005 i disse sektorene. Flysektoren har sitt eget utslippsmål, de skal ligge 5 % under det gjennomsnittlige utslippet i perioden 2004-2006.

Følgende bransjer må svare kvoter for sine kvotepliktige utslipp i Norge:

Treforedling, fjernvarme, gasskraftverk, gassterminaler, offshorefelt, raffinerier, mineralsk produksjon, stålproduksjon, aluminium og ferrolegering, kjemisk industri, og noe annen industri, Det er primært utslippene av karbondioksid (CO2) som reguleres gjennom klimakvoter, utslipp av lystgass (N20) fra salpetersyreproduksjon, og perfluorkarbon (PFK) fra produksjon av primæraluminium.

Gratis tildeling for å hindre karbonlekkasje

Karbonlekkasje betyr at det er en risiko for at høye avgifter i Europa gjør at produksjonen flytter seg til lavkostland med mindre regelverk mot forurensing. For å hindre dette tildeles gratiskvoter til enkelte industribedrifter. Allokeringen av gratiskvoter er basert på et «benchmark»-system. De med minst utslipp i en bestemt bransje får alle kvotene gratis, deretter går andelen proporsjonalt ned med utslippene.

Det samme prinsippet gjelder også for andre industrier, de «reneste» industriene fikk 80 % av kvotene gratis i 2013, med proporsjonal nedgang i tildelte kvoter etter utslipp per bransje. Antallet gratiskvoter reduseres hvert år fram mot 2020, til 30 % for de beste.

Selskaper som ikke innfrir kvoten får navnet offentliggjort og må betale en bot per tonn CO2 for mye utsluppet.  

Endringer på gang

EU vedtok i 2015 en stabiliseringsmekanisme, som regulerer antall kvoter i markedet gjennom en kvotereserve. Endringer i ETS i perioden fra 2021-30 er for tiden til behandling i EU, men det vil komme tiltak for redusere antall kvoter og dermed øke prisen på utslipp. Europakommisjonen ønsker også å bruke større deler av inntektene fra kvotesalg til innovasjon og modernisering.  

Se også:

http://ec.europa.eu/clima/publications/docs/factsheet_ets_en.pdf

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/CO2_kvoter/Klimakvoter-for-industrien/