Norden er i endring

Årsmøter • Energi

21.04.2015

Den nordiske modellen er en suksess som «alle» føler eierskap til. Men det må tas grep om modellen fortsatt skal levere. Det kom frem på KS Bedriftenes Møteplass 2015 den 21. april.

Jon Hippe, leder for Forskningsstiftelsen Fafo, la vekt på at den nordiske modellen er dynamisk. Modellen har gjort Norden gode på en rekke målbare størrelser som inntektsjevnhet, tilgang til offentlige goder, likestilling, innovasjon og sosial mobilitet.

Og modellen har, ifølge Fafo-lederen, vært avgjørende for at Norden har ridd av de økonomiske stormene fra 90-tallet og frem til nå på en bedre måte enn mange andre.

Hippe mener at den nordiske modellen har flere kjennetegn: orden på offentlige finanser; høy offentlig velferd (sosial sikkerhet og tilgang til offentlige tjenester); koordinert lønnsdannelse («frontfagsmodellen») og markedsøkonomi.

-Artikkelen fortsetter under bildet-


Fafo-leder Jon Hippe på KS Bedriftenes Møteplass 2015

Dynamisk modell
Men nettopp fordi modellen ikke er statisk, er den avhengig av at institusjonene og organisasjonene som skal gjennomføre den, faktisk har makt i form av medlemmer og oppslutning.

Og her så Hippe utfordringer: fallende medlemskap i fagforeninger, særlig i tjenesteytende bransjer. Dessuten blir forskjellene på rik og fattig stadig større også her i nord. Om utviklingen fortsetter, vil de nordiske landene innen 2030 ligne på land i Sør-Europa.

Hvis Norden skal reprodusere sin suksess, konkluderte Hippe, må det et trendbrudd til – i form av kraftige økonomiske og politiske grep.

Markedets bidrag
Også statssekretær Thor Sættem la vekt på at offentlig velferd var del av den nordiske modellen. Men han betonte at det frie markedet var en like grunnleggende del av modellen. Kombinasjonen av velferd og marked var noe svært mange misunte oss, hevdet han. 

Sætrem åpnet også for at kultur kunne spille inn. Nordens vilje til stadig å omstille seg var viktig for suksessen som vår verdensdel har nytt godt av over tid, påpekte han.

Ifølge Sætrem har Norge gjennomlevet en gullalder, med betydelige olje- og gassinntekter. Men nå var tiden for omstilling kommet.

De nylig vedtatte endringene av arbeidsmiljøloven var et skritt for å skape et noe mer liberalt arbeidsmarked, der mange som i dag faller ut, kan få sjansen til å prøve seg, mente statssekretæren.

Plenumsdebatten
Debatten ble ledet av fagleder Frode B. Nilssen fra KS Bedrift. I panelet satt:

• statssekretær Thor Sættem fra Arbeids- og sosialdepartementet
• daglig leder Jon Hippe fra Forskningsstiftelsen FAFO
• politisk rådgiver Knut Roger Andersen fra Delta
• styreleder Gunn Marit Helgesen fra KS
• havnedirektør Merete Eik fra Stavangerregionen Havn IKS

Djevelen i detaljene
Det kom tydelig frem at når man snakket i store bilder, var det mye enighet. Den nordiske modellen hadde levert over tid, og «konfliktpartnerskapet» mellom organisasjonene hadde gitt fornuftige og legitime løsninger.

Men på et mer konkret nivå ble uenigheten synlig. Der noen mente at oppmykningen av arbeidsmiljøloven ville føre til mer inkludering og innovasjon, fryktet andre et hardere og mer kaotisk arbeidsmarked.

Den nordiske modellen og trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Daglig leder Jon Hippe, Forskningsstiftelsen FAFO

Er arbeidsmiljøloven tilpasset et moderne arbeidsliv? Statssekretær Thor Sættem, Arbeids- og sosialdepartementet