iStock-541265362.jpg
Om ikke bredbåndmidlene øremerkes, risikerer vi at utviklingen går sakte mange steder i landet, og at Norge sakker akterut. Foto: iStock
Fylkeskommunene tar hånd om bredbåndstilskuddet:

Bredbåndsmidlene må øremerkes

Bredbånd og smarthus • Energi

Regjeringen vil at fylkene skal ta hånd om pengene som går til utrulling av bredbånd i distriktene. Om ikke pengene øremerkes, vil det digitale klasseskillet øke og Norge sakke akterut.

Bredbånd er en samfunnskritisk infrastruktur. Områder uten mulighet til raskt å kople seg opp til omverdenen, sakker raskt akterut. Ikke er de attraktive bosteder. Næringsutvikling kan man glemme. Skolen i slike områder får ingen mulighet til å tilby moderniserte undervisningsformer. Det går et digitalt klasseskille mellom dem som er raskt på nett og dem som ikke er det.

Konkurransefordel

God bredbåndsdekning er derfor en åpenbar konkurransefordel, både internt i Norge og mellom land. Regjeringens mål er alle på lang sikt skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd. Målet mangler ambisjoner. For at Norge skal kunne hevde seg i fremtiden, bør minst 98 prosent husstandene ha et gigabit-tilbud innen 2025. I dag er forskjellene er svært store mellom fylkene, noe som påpekes i rapporten «bredbånd på langs» (Computerworld, Alpha og Telecom Revy): Mens fylker som Hedmark, Oppland og Sogn- og Fjordane ligger i rute til å nå dette dekningsmålet innen 2025, vil sinkene Vestfold, Akershus og Østfold bruke 50 år med dagens utrullingstakt. Paradoksalt nok er det altså urbaniserte regioner nær hovedstaden som sakker akterut.

Åpenbar samfunnsutvikleroppgave

Da er det gledelig at Stortinget gjennom budsjettforliket øker tilskuddet til utrulling av bredbånd i distriktene til 200 millioner årlig. Tidligere har tilskuddet blitt forvaltet av NKOM, etter bevilging fra Samferdselsdepartementet. Kommuner og fylkeskommuner kunne søke om tilskudd til konkrete utbyggingsprosjekter fra denne potten. Imidlertid ser vi en fare for at disse midlene fremover vil gå til helt andre ting enn bredbånd. Svaret på hvorfor finner vi i stortingsmeldingen Oppgaver til nye regioner, lagt frem i oktober. Fylkeskommunene skal fremover forvalte midlene, tildelt av kommunal- og moderniseringdepartementet: «Fylkeskommunene bør ha et totalansvar for tilrettelegging av bredbånd, da dette er en åpenbar samfunnsutvikleroppgave (…) fylkeskommunene selv prioriterer og fordeler midlene til utbyggingen».

Midler må øremerkes

Vi i KS Bedrift og Distriktsenergis bredbåndsutvalg støtter at fylkeskommunen overtar dette ansvaret. Det legger beslutningen nærmere brukeren, og kan redusere byråkrati. Samtidig er det svært viktig at pengene som skal gå til bredbåndsutbyggingen øremerkes, og ikke bare inngår i en større ramme som kan disponeres fritt. Med en rekke nye oppgaver innen både samferdsel, miljø, folkehelse, barnevern, kompetanse og integrering, ser vi en fare for at bredbåndet – som legger til rette for sunn utvikling på lang sikt – nedprioriteres til fordel for mer umiddelbare hensyn. Da vil det digitale klasseskillet øke og viktige regioner miste konkurransekraft. Det har ikke landet råd til.

Morten Braarud (t.v.) og Audun Wiig