Nettselskap + havn + rederi = landstrøm

Fra millioner liter diesel til millioner watt

Nett og bredbånd • Energi

Sjøveien er tidvis eneste farbare vei for kystsamfunnene i nord. Når fartøyene ligger til kai, forbrennes store mengder diesel. Nettselskapene bidrar til å erstatte dieselen med grønn kraft i havna.

«Jeg ser dere fra kontorvinduet når dere runder Melkøya og møter dere på brygga», sier Jon Eirik Holst, direktør i Hammerfest Energi, over telefonen i det skipet glir forbi snøkledde kystvidder.

Ankomst og avgang til faste tider, i vintermørke som lyslette sommerdøgn: Hurtigruta er en kystsamfunnenes rødsvarte klokke som viser riktig tid to ganger i døgnet, på nordgående og sørgående rute. Når det blåser som verst og snøfall stenger europaveiene, er sjøveien også den eneste farbare for flere byer og tettsteder. Men som alle fartøy med flust av hestekrefter, er denne havets arbeids- og fornøyelseshest både en kilde til klimagasser og lokale utslipp i havnene.

Fra 2021 er Hurtigruta pålagt å kutte 25 prosent av utslippene, og skal derfor kunne driftes på landstrøm i havner med lang liggetid. Diesel som forbrennes når skipene ligger til kai skal erstattes med store mengder fornybare watt.

Bare i Bergen, hvor landstrømanleggene har vært i drift siden 2018, vil Hurtigrutas årlige utslipp reduseres med 27.000 tonn NOx-gasser og 1,6 millioner kilo CO2, når hele flåten er ombygd til å kunne driftes på grønn kraft i havn. I tillegg bygges i dag kystruteskip med batteri hybriddrift, noe som vil føre til ytterligere utslippskutt.

Strømmen til havna kommer ikke frem av seg selv. Nettselskapene spiller en nøkkelrolle i forgrønningen av kysten.

I elektrisk rute: Hurtigruten skal fra 2021 kutte 25 prosent av utslippene, og skal derfor kunne bruke landstrøm i havner med lang liggetid. Havnene i mange av landets kystsamfunn skal elektrifiseres de kommende årene. 

Elektrisk treenighet

Akkurat som Hammerfest var først ute med å elektrifisere gatelysene her til lands, har det lokale kraftselskapet sammen med andre aktører også tatt en pionerrolle for landstrøm i nord for polarsirkelen. I januar i år kom verdens nordligste landstrømanlegg i drift, på Polarbase noen kilometer fra byen.

Polarbase, som forsyner petroleumsvirksomheten i Barentshavet, søkte og fikk innvilget Enova-støtte til to landstrømsanlegg. En virksomhet som får klimaforkjempere til å se rødt er dermed blitt litt grønnere, takket være samarbeidet mellom basen, supplyrederiet og det lokale nettselskapet.

Holst peker på et supplyskip som ligger til kai med pluggen inne.

«Dette skipet har på to døgn trukket 22 000 rene kWh, eller like mye strøm som en normal husstand i Hammerfest trekker i løpet av et helt år», sier han.

Både land- og ladeløsninger krever strøm. Mye strøm. Og infrastrukturen koster. I tillegg til at hurtigrutekaien skal elektrifiseres, har også Hammerfest havn i sentrum blitt innvilget Enova-støtte for landstrømanlegg. Dermed går det mot fullelektriske muligheter for skipstrafikken på tre ulike steder i og rundt byen. 

«Med byggingen av landstrømanlegg på Polarbase, har Hammerfest Energi fått verdifull erfaring for den videre elektrifiseringen av kystnæringen», sier Holst, og understreker:

«Vi står alltid klare for å kople til nye kunder, for å ta et krafttak for miljøet og den større klimakampen. Her må treenigheten nettselskap, havner og rederier spille på lag for å finne de gode, bærekraftige løsningene».

Fra kontoret har nettsjef Stein Bjørgulv Isaksen i Repvåg Kraftlag orkesterplass til havnebassenget og hurtigrutekaia. Selskapet er sammen med Nordkappregionen Havn i prosess for å se på landstrømmuligheter. 

Utslippsfri fiskeflåte

Også i Honningsvåg har hurtigruta lang liggetid. I tillegg besøkes byen av mer enn 100 cruiseskip i året. Dette bringer gode turistinntekter, men har også et karbongrått fotavtrykk. Havnen er i ferd med å kartlegge behov og muligheter for landstrøm, og planlegger søknad om Enovastøtte.

Stein Bjørgulv Isaksen, Nettsjef i det lokale kraftselskapet Repvåg Kraftlag, har orkesterplass til havnebassenget og hurtigrutekaien fra kraftlagets bygning i Honningsvåg sentrum.

«Vi har god dialog med Nordkappregionen havn for å finne gode løsninger for hvordan skipstrafikken skal bli mer bærekraftig», sier nettsjefen.

Han er opptatt av å finne flerbruksmuligheter for landstrømanlegg som skal bygges, ettersom full landstrømdekning blir dyrt – spesielt dersom fartøyene etterspør ladestrøm til batteridrift.

«I tillegg er tiden etter hvert moden for en elektrifisering av sjarkflåten. Fra Honningsvåg er det kort vei til verdens beste fiskefelt. Den korte distansen gjør batteridrift mulig», sier Isaksen.

Må ta regulatoriske grep

Selv om landstrømanlegg til store fartøy allerede er på plass ved Hammerfest, sier energidirektør Holst at det fremdeles er knuter på landstrømkabelen. Spesielt gjelder dette tariffene. Mange mener nettselskapene må tilby utkoblbare tariffer, som gir rabatter på effektbruk og gjør landstrømmen mer konkurransedyktig.

Forutsetningen for en slik tariffering er at nettselskapet i perioder har behov for å koble ut forbruket. Holst mener denne tariffmodellen ikke nødvendigvis er egnet, ettersom mange nettselskap allerede har god nok kapasitet inn til havnen.

«NVE bør heller løse opp i regelverket og åpne for en egen transporttariff, i tillegg til å gjøre regelverket mer oversiktlig. Kjørereglene er i dag ikke godt nok definert, noe som bremser utviklingen», sier Holst.

Han sier målet må være å gjøre prinsippene for tariffering av landstrøm likere rundt i landet, slik at rederiene møter noenlunde samme praksis langs kysten. Det gir mer forutsigbarhet og bidrar til at elektrifiseringen av sjøveien skyter fart. Som Holst påpeker:

«Det gir lite mening å bygge dyre landstrømsanlegg rundt i landet, dersom de bare står til pynt».

Til kai i Honningsvåg: Hurtigruta er som en rødsvart klokke for kystsamfunnene, med ankomst og avgang til faste tider.