Fornybart01.jpg
Illustrasjon: iStock
Energidagene 2018:

Hvor fleksibelt er fleksibelt?

Nett og bredbånd • Energi

Fleksibilitet var både hovedgjest og spøkte i kulissene på Energidagene 2018. Temaet ble belyst fra mange hold – men så langt er det flere spørsmål enn svar.

«Fleksibilitet» er et begrep det ikke er helt lett å få tak på. Hvor fleksibelt er fleksibelt? Og hva med veldig fleksibelt? Synonymer er «bøyelig» og «smidig». Nynorskordboka gir tolkningen «som lett tilpassar seg; som gir høve til val og variasjon». Begrep og betydning står dermed i god stil til hverandre: De bøyer seg i retningen du ønsker.

Når et begrep er såpass… fleksibelt, kan det naturlig nok også diskuteres fra flere hold – i produksjon, hos kunder, eller i batterier og andre lagringsløsninger. På Energidagene 2018 dukket da også begrepet opp i ulike sammenhenger og sesjoner.

Harmoni, ikke mytteri.

På hovedsesjonen møttes for eksempel Statnett-sjef Auke Lont, Ståle Gjersvold i TrønderEnergi, og Statsbygg-direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen til duell. Temaet var Hvem skal balansere nettet? Et av spørsmålene var om kraftbransjen gjør nok for å utnytte fleksibiliteten som ligger hos forbrukerne, og hvem som skal ha ansvaret for at alt går i balanse. Lont fremsto ikke som spesielt fleksibel da han mente at Statnett var kapteinen, mens de øvrige var styrmenn på skuta. Styrmennene fremsto som heller fleksible på dette spørsmålet, og ga ikke uttrykk for planer om mytteri.

På konferansens dag to spøkte også fleksibiliteten i kulissene. Temaet for sesjonene var nemlig teknologi og tariffer (tilretteleggere for fleksibilitet), hvor mye vindkraft og regulerbar vannkraft vi trenger (den første er ufleksibel, den andre fleksibel), og om smart teknologi gir smarte forbrukere (en smart forbruker er en fleksibel forbruker).

En enkel definisjon.

Vi i KS Bedrift Energi tenker det kan være nyttig med en enkel definisjon av begrepet. Et fleksibelt kraftsystem betyr for oss Et system som kan holdes i balanse, selv med raskt svingende innmating og uttak (vi er fleksible på ordlyden). Jo mer sol og vind som mates inn, og jo mer svingende forbrukstoppene er, jo mer har vi behov for et system som gir høve til val og variasjon.

Dette systemet har vi allerede, av tre enkle årsaker:

  • Det meste av vannkraften er i seg selv fleksibel. Norge har et solid kraftoverskudd med vannkraften alene. Tre firedeler av vannkraftproduksjonen er regulerbar. Dermed ligger fleksibiliteten som en solid bærebjelke i selve systemet. Imidlertid har denne fleksibiliteten en pris i form av slitasje på kraftverkene.
  • Økende kapasitet i kraftkoblingene mot omverdenen gir også en stor fleksibilitet. Vi henter fra andre det vi trenger når det vi produserer selv er dyrere, eller ikke er tilstrekkelig. Derfor er KS Bedrift Energi en tilhenger av kraftkabler til utlandet. Det gir fleksibilitet, og fleksibilitet gir sikkerhet.
  • Hele to tredeler av det norske forbruket er i dag effektpriset, noe som motiverer til fleksibilitet.

Når fleksibiliteten dermed er innbakt i systemet, blir spørsmålet kanskje hvor fleksibelt forbrukerleddet må være for å bidra til balanse i systemet. For tiden brukes det betydelige ressurser på å lage et regulatorisk rammeverk som skal legge til rette for et fleksibilitetsmarked. Med i dette bildet er Elhub og effekttariffer.

Det siste skal gi forbrukeren en vennlig dult i riktig retning.

Brutale dytt.

Dette peker mot et dilemma. Effekt er i økende grad kostnadsdrivende for kraftsystemet, og bør prises deretter, mener vi. Men dersom man virkelig vil at du og jeg skal stille vårt fleksible forbruk til disposisjon, trenger vi kanskje mer enn en vennlig dult. Det er imidlertid politisk uspiselig å gi forbrukeren brutale dytt, eksempelvis ved å la kunden få skikkelig svi for overforbruk. Av åpenbare omdømmehensyn er dette heller ikke noe bransjen ønsker. Men om tariffen ikke gir kunden sterke nok insentiver til å investere i automatiske styringssystemer, blir det også vanskelig å utløse fleksibiliteten som etterspørres.

Da vil spørsmålet man kan stille seg fremdeles være: Hvor fleksibelt er «fleksibelt», og hva er fleksibelt nok? For et fleksibelt system har vi jo allerede, eller?