iStock-578088674.jpg
Forfatterne Hanne Sæle og Gerd Kjølle refererer til en undersøkelse blant husholdninger. (Foto: iStock)
Gjestekommentar:

Folk vil dele på strømmen

Nettregulering og bransjestruktur • Energi

Annenhver husholdning går med på å gi fra seg strøm til andre en kald vinterdag. Det kan krympe behovet for dyr nettutbygging.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at landets strømnett må forsterkes for 140 milliarder kroner innen 2025. Men om folk er villige til å være fleksible og spre strømforbruket sitt utover døgnet, kan gigantutbyggingen krympes.

En fersk spørreundersøkelse viser at nordmenns vilje til å bli slike fleksible strømkunder, er større enn mange trodde. Det kan dempe kommende økninger i nettleien.

Når temaet er tilgang på strøm, flommer kommentarfeltene over av uvilje mot alt som smaker av styring. Men den nevnte spørreundersøkelsen vi i Sintef har gjennomført, avdekker at slike holdninger ikke nødvendigvis er representative for hele befolkningen.

Sterk dugnadsånd

Svarene viser at dugnadsånden vil være sterk hos vanlige strømkunder på en råkald dag der strømnettets kapasitet er nær bristepunktet.

Tre av fire husholdninger sier at de i en slik knipe er villige til å utsette start av vaskemaskin og oppvaskmaskin til senere på dag-/kveldstid.

To av tre svarer at de vil hjelpe energiforsyningen ut av den samme knipen ved å godta automatisk utkobling av varmtvannstanken, såfremt vannet ikke blir kaldt. Varmtvannstanker lagrer energi. Utkobling for å hjelpe energisystemet, betyr kun at tidsrommet for oppvarming av vannet flyttes. Det endrer ikke tilgangen på varmt vann.

Aller mest løfterik for energisystemet er folks vilje til å dele på strømmen, om det skulle bli nødvendig. Annenhver husholdning svarer nemlig at de på en slik kaldværsdag er villige til å redusere sitt eget strømforbruk hvis det kan bidra til at andre får strømmen tilbake raskere etter et avbrudd.

Se flere resultater fra undersøkelsen i denne presentasjonen!

Voksende effektbruk

Bakteppet for undersøkelsen er at mens strømforbruket i Norge øker jevnt og trutt, målt i energi (kilowattimer), har befolkningens tendens til å bruke mer strøm på en gang – det vil si uttak av effekt – vokst enda raskere. Effekt er den mengden «arbeid» strømkunder henter ut av kraftsystemet «per øyeblikk».

Økningen i uttaket skyldes blant annet bruken av induksjonskomfyrer og varmtvannstanker med hurtigoppvarming. Disse bruker mindre energi enn sine forgjengere, men mye mer effekt den korte stunden de er i arbeid.

I tillegg kommer belastningen fra elbilene, som mange begynner å lade samtidig med at komfyrene slås på når det skal lages middag i de tusen hjem.

Rekorden flyttes stadig

I Norge flytter strømkundene stadig rekorden for hvor mye effekt de henter ut av stikkontakten samtidig. De gamle rekordene slettes på iskalde dager, idet mengder av elektriske panelovner og el-kjeler skal holde hus og hytter varme.

Både det økte effektforbruket og behovet for fornyelse i nettet er bakgrunnen for de forventede gigantinvesteringene i nye kraftnett. Men å bygge nytt for å svelge unna voksende effektuttak, er å bygge «kjørefelt» som kun skal brukes i rushtiden.

Om husholdningene forskyver strømforbruk over døgnet, forsvinner behovet for noen av disse kjørefeltene.

Slike forskyvninger kan blant annet oppnås ved at folk blir mer bevisste på at oppvask- og vaskemaskiner bør brukes til andre tidspunkt enn i strømnettets morgen- og ettermiddagsrush.

I tillegg går det an å ta i bruk styringsteknologi på eksempelvis varmtvannsbereder og elektriske varmekabler i gulv, slik at disse kobles ut i strømnettets rushtid. Varmtvannstank og gulvvarme kan skrus av uten å gi følbare tap av komfort, fordi temperaturendringene skjer så langsomt.

Se flere resultater fra undersøkelsen i denne presentasjonen!

Utkobling i "morgenrushet"

Om halve befolkningen kobler ut varmtvannstanken i strømnettets «morgenrush», vil Norge få redusert effektuttaket med 600 megawatt (MW). Det er effekt tilsvarende ytelsen til 600.000 panelovner som står på 1000 watt hver.

Dette kan høres lite ut, når norgesrekorden for gjennomsnittlig effektforbruk er på nær 24.500 MW – satt en januarmorgen i 2016. Men 600 MW tilsvarer kapasiteten til landets femte største vannkraftverk og er over 20 ganger større enn installert solcellekapasitet i Norge i 2016.

Dette gir grunn til å tro at fleksibel strømbruk i de tusen hjem kan krympe behovet for nye strømnett – noe som vil gjøre strømkundenes nettleie lavere enn den ellers ville blitt.

*

Kronikken er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant norske husholdningskunder – i samarbeid med et forskningsprosjekt hos SINTEF Energi og FME CINELDI. Kronikken har tidligere vært publisert i Dagens Næringsliv og publiseres her med tillatelse fra forfatterne.

Se flere resultater fra undersøkelsen i denne presentasjonen!