Foto: iStock/ NVE
Når vinden er lønnsom å utnytte uten støtteordninger, må vi bare forvente at interessen for å bygge vil være stor, skriver energidirektør i NVE Anne Vera Skrivarhaug i dette innlegget.
Klar melding fra NVE i gjestekommentar:

NVE: Vi trenger en økt sense of urgency

Nett og bredbånd • Energi

Nettselskapene må være mer frempå. I nettutviklingsplanene tas det ikke høyde for elektrifisering av transport og ny fornybarproduksjon, skriver energidirektør i NVE Anne Vera Skrivarhaug i dette innlegget.

Norge har klare bærekraftsmålsettinger. Som bidrag til den globale kampen mot klimaendringer, skal landet elektrifiseres. Ettersom transportsektoren i dag står for en tredel av norske klimautslipp, vil store reduksjoner komme her. De vil komme raskt. Fra 2025 skal alle nye biler som selges være nullutslippsbiler. Bybusser skal være elektriske. Det samme skal mange fergestrekk langs hele den lange norskekysten være.

I samme periode vil det komme mer fornybar produksjon inn i kraftsystemet vårt. Kostnadene i vindkraft vil fortsette å falle. Vi i NVE tror vindkraftkostnadene i 2030 vil ligge på rundt 20 øre per kilowatt-time, mens forventningene våre til kraftprisen er over 30 øre/ kWh. Når vinden er lønnsom å utnytte uten støtteordninger, må vi bare forvente at interessen for å bygge vil være stor.

Det er ikke lenge siden vindkraftaktørene ble møtt med skuldertrekk i Norge. I dag er 8,6 TWh vindkraft under bygging, mens 1327 MW er installert allerede og produserer til sammen 4 TWh. Det er heller ikke lenge siden elbiler ble avfeid som utopisk. I dag er 50 prosent av nybilsalget elektrisk.

Lineære framskrivinger

Som KS Bedrift Energi sier: Bak et elektrisk samfunn står solide nettselskap. Men hvor er nettselskapene i dette fornybarbildet?

Hvert år gjør NVE tilsyn med nettutviklingsplanene i Norge, som fremskriver utviklingen i et tiårsperspektiv. Annethvert år gjennomgår vi regionale planer, annethvert år fører vi tilsyn med Statnetts planer.  Vi i NVE mener nettselskapene må komme mer på banen, for å tilta seg plassen de fortjener i fornybarsamfunnet. Når vi nå akkurat har gjennomgått de regionale planene og summert investeringsforventningene kom vi, som så mange ganger tidligere, til en forventning om 140 investerte milliarder de neste 10 årene.

Det er både overraskende og skuffende å se at de regionale nettutviklingsplanene ikke tar innover seg den utviklingen vi ser på både forbruks- og produksjonssiden. Ingen av selskapene beskriver de politiske føringene for elektrifisering av transport i sine investeringsplaner. Ingen ser ut til å tro at det kommer ny fornybarproduksjon etter at elsertifikatordningen utløper. De aller fleste nettselskapene har lineære framskrivinger, og forventer først og fremst økning i ordinært forbruk.

Elektriske ferger, busser, og hurtigladestasjoner er med lastprofilen de bringer med seg de verste kundene et nettselskap kan ha – men det nytter sjelden å stikke hodet i sanden. Virkeligheten er sjelden lineær. Det mangler rett og slett en «sense of urgency» i nettbransjen, til tross for at vi i lang tid har ført en dialog med aktørene om utviklingen.

Rom for prøving og feiling

Når utviklingen går så raskt er det utfordrende for alle parter å henge med i svingene, ikke minst også for NVE. Vår rolle må være å legge til rette for utviklingen innen noen faste rammer, heller enn å ligge i forkant. Det er vanskelig å detaljregulere fremtiden. Vi er avhengige av at bransjen tar en aktiv rolle. Derfor ønsker vi piloter og forsøksprosjekter velkommen, slik at vi alle får et best mulig bilde av hva som fungerer, og hva som ikke egner seg så godt, i energisystemet vårt. 

Når vi som regulator skaper et rom for prøving og feiling, er det viktig at aktørene fyller dette rommet. NVE ønsker et økt engasjement i nettselskapenes ledelse som gjør at bransjen setter premissene for et effektivt og bærekraftig kraftsystem også videre. NVE vil på sin side sørge for at kunnskapen bransjen opparbeider seg, kommer alle til gode slik at det som fungerer kan brukes overalt. Vi skal være en dialogpartner for bransjen.

Det er viktig at alle aktører har en noenlunde lik forståelse av virkeligheten vi forholder oss til. Når det haster med å ta grep i bærekraftig retning, er en økt «sense of urgency» en viktig drivkraft.