Vannkraft05.jpg
Ekspertutvalg for vannkraftbeskatning er nedsatt:

Gi arvesølvet en omgang med pussekluten

Vann • Energi

Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for vannkraftbeskatning har en omfattende oppgave foran seg. Skatteregimet er innviklet og interessentene er mange. Et feil utformet skatteregime har konsekvenser for kraftnasjonen Norge.

På samme måte som sølvbestikket har irret når du tar det frem til jul, har det norske arvesølvet lenge trengt en omgang med pussekluten. Regjeringer har kommet og gått, men samtlige har falt for fristelsen til å øke skattetrykket mot en næring som ikke har mulighet til å flagge ut av landet. Grunnrenteskatten, som betales inn til staten, har gradvis blitt økt. Etter siste sjonglering med tallene i statsbudsjettet er skattesatsen i dag så høy at ny- og reinvesteringer som ville vært samfunnsøkonomisk lønnsomme ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og dermed legges på is. Den såkalte skjermingsrenten, som brukes til skattefradrag på investeringer, er på fattige 0,5 prosent. Dette har blant annet ført til at enkelte prosjekter har opplevd å bli skattlagt mer enn 100 prosent av overskuddet. Pöyry har anslått at Norge årlig går glipp av 15-16 milliarder vannkraftinvesteringer, og tilskriver grunnrenteskatten halvparten av effekten. Samtidig er behovet for reinvesteringer frem mot 2030 anslått til heftige 45 milliarder kroner.

Hele skatteregimet gjennomgås

Det er ikke bare bransjen selv som over tid har pekt på problemet. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) fremhevet i fjor skattenivået som problematisk i en gjennomgang av norsk energipolitikk. Endelig, og på overtid, har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg som skal sette skatteregimet under lupen. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Utvalget skal vurdere om grunnrenteskatten er utformet i tråd med prinsipper for nøytral beskatning og hvorvidt dagens grunnrenteskatt påvirker vannkraftnæringens investeringsbeslutninger. Dette er som et ledd i en større gjennomgang av hele skatteregimet som sådan, inkludert konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Ledet av avtroppende NVE-direktør Per Sanderud, har utvalget ett år på seg for å legge frem anbefalinger for regjeringen.

Utvalget har en omfattende oppgave foran seg. Ikke bare er skatteregimet på vannkraften innviklet, det er også mange interessenter involvert. Mens eierkommunene er opptatt naturressursskatt og eiendomsskatt i tillegg til konsesjonsavgifter og –kraft, er staten mottaker av grunnrenteskatt og selskapsskatt, hvorav deler av den siste inntektsposten tilbakeføres til kommunene hvor verdiskapingen foregår. Vannkraftprodusentene er ikke overraskende opptatt av at skatteregimet tilrettelegger for re- og nyinvesteringer og utvikling. Det virker mindre sannsynlig at alle berørte vil mene at de kommer heldig ut av gjennomgangen.

Hovedaktørene ikke inkludert

Det er liten tvil om at utvalget er sammensatt av medlemmer med spisskompetanse på viktige felt. Blant medlemmene finner vi eksperter på selskaps- og skatterett, samfunnsøkonomi og insentiver. Imidlertid er samtlige medlemmer – med unntak av leder Per Sanderud – akademisk ansatte uten øyensynlig kjennskap til kraftsektorens utfordringer. Vi hadde gjerne sett at to sentrale parter i dette sakskomplekset var sikret innsyn i utvalgets arbeid, eksempelvis som observatører: De som betaler skattene, altså kraftprodusentene, og de som mottar skattene, altså det offentlige Norge. Sanderud er som påtroppende styremedlem i Den europeiske utviklingsbanken ikke forvalter av midlene som vannkraftproduksjonen genererer, og som samfunnet går glipp av når ellers samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer legges på is. Kraftverksjefene, som vedtar, utsetter eller skrinlegger investeringer, vet hvor skoen trykker.

X-faktor

Ekspertutvalget kommer selvsagt til å snakke med aktørene i bransjen i løpet av utvalgets levetid. Problemet oppstår imidlertid dersom det aktørene selv melder strider imot det som fra et akademisk ståsted er teoretisk optimalt. Ekspertene kan alltids velge å legge til side bransjens innspill og heller begrunne anbefalingene i teoretiske modeller, som ikke nødvendigvis gjenspeiler den komplekse virkeligheten bransjen står overfor. X-faktoren, som kompliserer det hele, er at energisystemet er i endring. Kostnadene på alternativ fornybare energikilder, som vindkraft, er raskt fallende. Det er viktig at skatteregimet på vannkraften fremstår som så teknologinøytralt som mulig. Ellers kan arvesølvet irre ytterligere, mens andre produksjonsformer påføres sølvplett.

Vi i KS Bedrift Energi ønsker ekspertutvalget velkomment. Det er bra at regjeringen blant annet ser at dagens lave skjermingsrente er en reell utfordring og bestiller en grundig gjennomgang av et komplisert skatteregime. Samtidig mener vi at representanter for skattebetalerne og representanter for skattemottakerne i det minste burde være tilstede som observatører i utvalgets arbeid.